onsdag 1. april 2020

Pause

Norge er satt på pause. Verden er satt på pause. Jeg så på noen notater hva jeg holdt på med for  fire uker siden. Jeg skyndte meg hjem fra jobb for å rekke innom butikken, slenge sammen middag før det var trening med eldste, så rakk vi kanskje litt kvalitetstid og husarbeid før det var leggetid for minsten, litt sofatid før senga. Det virker som en evighet siden. Et annet liv. Bare tanken på nærhet med andre mennesker er fjern. Nå rekker jeg omtrent ingenting. Eller tid er ikke problemet, men problemet er at det er for mye tid. Når det er så mye tid, er det vanskelig å bruke den til noe. Så tiden går egentlig bare uten at jeg gjør så mye. I går brukte jeg hele formiddagen på å komme meg en tur til byen for å plukke opp en bok jeg hadde bestilt. Joda, jeg jobbet fra mobilen hele dagen også. Byen var helt stille. Det gjorde meg glad og trist på samme tid. Glad fordi flere enn meg følger rådene om å holde seg inne. Trist fordi jeg skulle ønske verden var som før. Jeg fikk hentet boka jeg hadde bestilt, og i ren panikk over å gå tom for lesestoff. Påskeferien er snart her. Bibliotekene jeg pleier å bruke og hamstre bøker fra før en sånn ferie, er stengt. Så da hamstret jeg, nei, jeg valgte å støtte lokal bedrift, så jeg kjøpte en del bøker. Nå skal jeg bare få brukt all den tiden jeg har til overs til å lese noen bøker. 

Tyll av Daniel Kehlman var den boka jeg hadde bestilt. Den er på Booker Prize 2020 Longlist. Jeg liker lister, og har tenkt å prøve og lese bøkene på den lista. Den eneste boka jeg klarte å få tak i i Norge så langt, var denne. Resten må jeg bestille, men det blir etter at jeg har lest den bunken jeg kjøpte i dag. 
De to første bøkene til Camilla Grebe; Når isen brister og Husdyret var på salg. Jeg likte Dvalen og Skyggejegeren, og påske er krimferien. Lett valg når de kostet 99,- for hardback. Når isen brister er allerede lest, og den skuffet ikke. Jeg liker måten hun skriver krim på. Hun lager plot som ikke er de vanlige, og hun skifter synsvinkel. Gode knep! Og jeg lar meg overraske av endingene hennes. 
Jeg er litt usikker på hva jeg tenkte da jeg på impuls rasket med meg Wolf Hall, Bring Up the Bodies og The Mirroro and The Light. Jeg har hørt mye positivt om den trilogien, men har ikke lest fordi jeg er usikker på hva jeg føler om historiske dram. Nå sto serien utstilt, og det er tykke bøker, så jeg tror jeg rett og slett tenkte; tykke bøker som tar litt tid å lese. Og tid har jeg jo nok av akkurat nå. Jeg har planer om å lese de bøkene, altså. 
Jeg tror jeg har nok lesestoff for påskeferien. Nevnte jeg at jeg har noen uleste bøker i bokhyllene mine fra før? Ikke? Jeg har det. 




søndag 22. mars 2020

Alle sanger handler om deg

Sondre Lerche har skrevet bok. Han skrive sangtekster og musikk. Hvor langt unna er det å skrive bok? Sikkert ganske langt unna, men denne boka handler om hans forhold til musikk. Og jeg kan egentlig ikke noe annet enn fryde meg over boka. Sondre Lerche har fra han ble genierklært som tenåring, blitt omtalt som gammel til sinns. Og det har han sikkert vært, og han nevner det selv også. Jeg vet ikke hvor godt kompliment det er til en tenåring egentlig. Uansett, jeg er fan av Sondre Lerche. Jeg liker musikken hans og tilstedeværelsen hans på en scene. Såpass at jeg omtrent er groupie, siden jeg snart har vært på tosifret antall konserter. Det er interessant og morsomt å lese hans tanker om musikk, og da ikke bare sin egent musikk, men andre artister sin musikk. Jeg er nerdete på noen områder, og jeg kjenner igjen en nerd i forstand av en person med en meget dyp og inngående interesse for et spesifikt tema. Ig jeg liker virkelig å lese hvordan en musikknerd siler ut musikk han hører på og hva han legger merke til når han lytter til musikk. Og han klarer å beskrive sin opplevelse av musikk og store musikkopplevelser med andre artister uten å bli navlebeskuende eller kjepphøy. Det er kanskje en bragd tatt i betraktning av hvem han har samarbeidet med og hatt interaksjoner med. Så klart kan det hende at jeg er farget av at jeg allerede var fan av Sondre Lerche før jeg leste boka, men så er det vel kanskje fan av Sondre Lerche og musikkelskere som først og fremst kommer til å plukke opp denne boka. Og han har begynt å løpe også, og han har opplevd det samme som meg på løpeturer; nemlig at musikken har stoppet opp. "Uten musikk hadde jeg aldri begynt å løpe." Jeg koste meg.


#stayhome24in48

On Instagram there are regularly a reading challenge, you try to read at least 24 hours in 48 hours. Normally there are hourly challenges and check ins, but this time since we all are practicing social distance, it is more about digital socializing than prices. I joined in, and it's my second time. But this time I actually have time to do a lot of reading. So I have already finished a book, and are almost done with book number two. I also managed to remember to start my clock to time the hours I read. I love a challenge.

So far I have been reading Swedish crime from Stefan Ahnhem. He has written five books about the same detective, Fabian Risk. I haven't read any of them before now. The first one was good, well written and I liked the way he builds up the plot in the book. And yes, I will read the four other books in the series.




søndag 8. mars 2020

The Silent Patient

The Silent Patient by Alex Michaelides is a crime novel. I heard a lot of buzz about this book before I picked it up at my local library. Mostly positive, but some mediocre. I didn't really have any expectations at all, I hadn't read any plot synopsis before reading it. And I like it that way. It makes the book speak for itself in a way. Even though I heard buzz, I never clicked on any of the previews I just noticed it was a lot of talks about it and it was praised. But I didn't know the plot.

An acclaimed painter, Alicia Berenson is in a high-security criminal facility after killing her husband. She hasn't spoken a word after the killing. Theo Faber is a psychotherapist and he applies for a position at the facility, since he is somehow curious or looks at her as a challenge to get her to speak. The book reveals the back story bits by bits, both through the view of Theo Faber but also through Alicia Berenson's written journal. Is it really that obvious Alicia Berenson is the killer?

Alex Michaelides manages to keep the tension and thrill throughout the book. He builds the story up and reveals details after detail which makes it quite a page turner. I read the whole book in a day. And I have to say I didn't guess the plot, and was totally surprised. And I love to be surprised.

Recently I attended a crime festival in Oslo and Alex Michaelides was one of the guests. I was lucky enough to have him sign a copy of his book for me, and I heard him talk about writing the book. And I learned the movie rights has been bought and a movie is being planned.





lørdag 11. januar 2020

Stillheten etterpå

Stillheten etterpå er en ungdomsroman om Odd-Erik og Ada. Odd-Erik er nyutdannet og har sin første lærerjobb, usikker, naiv og går i alle fellene en fersk lærer kan gå i. Uten å lære noe nevneverdig av alle feilene eller å søke hjelp og støtte fra kolleger, men så er Odd-Erik tydeligvis vant til å være utenfor fellesskapet. Han snakker derimot med mamma hver dag på telefonen. Ada har også erfaring med å stå utenfor. Hun gjemmer fortiden sin og håper på en ny start som førsteklassing på videregående skole. Hun vil bli en av de kule, og prøver kanskje litt for hardt hun også. Boka skifter mellom synsvinkelen til Ada og Odd-Erik, og vi ser på den måten gjennom fasaden til tafatte Odd-Erik og Adas forsøk på å bli en av de kule. Et par slumsete kommentarer og lite gjennomtenkte undervisningsopplegg som feiler, gjør at Odd-Erik blir offer for #Metoo. Er det så enkelt? Ligger makten hos elevene? En liten tankevekker av en bok, men Odd-Erik er det naturlige offeret og kanskje ligger han litt vel til lagelig for hugg. Uansett, ikke en dårlig bok av Helene Uri og absolutt samfunnsaktuell.


On Earth We're Briefly Gorgeous

Ocean Vuong have written On Earth We're Briefly Gorgeous. It's formed as a letter to his mum, who can't read and therefore will never read it. His mum is from Vietnam and mixed race, American and Vietnamese. Ocean Vuong grew up Hartford, Connecticut with his violently loving mum and grandmother. As he grows up and as a teenager he has his first crush on Trevor. Trevor doesn't really want to be gay, and the relationship doesn't last. The way Ocean Vuong writes poetic letters not to be read, and the way he describes major events in his life, is so understated and not dramatized. I really liked the book, a short but beautiful read.


søndag 29. desember 2019

Alt skal brenne

Alt skal brenne av Sofia Nordin er en bok om vennskap. Den type vennskap du har når du er ung og på ekte tror at du kan endre verden. Og at den du er venn med alltid kommer til å være der. At det er dere to til evig tid. En slags barnlig naivitet om verden og framtiden. Agnes og Minna kjemper for vegetarmat på skolen, lik behandling av gutter og jenter på skolen, feminisme, miljø og alt annet som er politisk korrekt og viktig. De gjør det sammen. De arbeider frivillig sammen. Det er de to mot verden. Minna kjemper høyest, er mest aktiv, har flest idéer, er full av energi. Hun er også den som får kjæreste, setter kjæresten foran Agnes og bryter tosomheten deres. Det er en bok om alt det fine ved et intenst vennskap, om mental helse, om å være tenåring, om å stå på barrikadene og om ensomhet. Sofia Nordin skriver utrolig godt og ekte om utfordringer rundt mental helse, om å vokse opp og vennskap. En bok jeg absolutt anbefaler alle å lese.