fredag 10. juli 2020

Convenience Store Woman/Døgnåpent

Døgnåpent er debutromanen til Sayaka Murata. Den handler om Keiko som tidlig finner ut at hun ikke er som alle andre. Der andre barn sørger over døden til en blå fugl funnet i parken, ser hun mat og vil finne en til for å ha nok til middag. Denne reaksjon får leseren til å lure litt på hva Keiko egentlig er i stand til, eller i alle fall meg. Samtidig er episoden noe komisk også. Keiko lærer seg tidlig at hun må herme etter andres oppførsel for å på en måte passe inn i samfunnet og hva samfunnet forventer seg av henne. Da hun finner en jobb på en døgnåpen kiosk hvor kundeservice og oppførsel til de ansatte blir grundig gjennomgått og de får høflighetsfraser de skal møte kundene med, finner Keiko det enklere å være som andre. Hun føler hun passer inn. Hun kan følge ordre og føler et visst samhold. Nå ser leseren verden gjennom Keikos øyne, så hvor godt hun passer inn får vi ikke innblikk i før hun konfronterer en annen ansatt litt uti boka.

Ensomheten, tryggheten i rutiner, følelsen av å ikke passe inn er noe de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Måten Murata beskriver det med hovedpersonen Keiko i fokus, gjør det til interessant lesing. Gjennom alt som kan gjenkjennes sitter leseren samtidig igjen med en følelse av å ikke helt kjenne Keiko og hennes hensikter. En bok jeg anbefaler å lese, og den er ikke en tykk bok, så det har du tid til i sommer.


fredag 15. mai 2020

Dette blir mellom oss

Dette blir mellom oss av Alexander Kielland Krag er en ungdomsbok om forelskelse. Det er ikke noe nytt å skrive ungdomsbøker om forelskelse. Denne boka blir i tillegg publisert på Instagram. Det er nytt. Måten den publiseres på, får meg til å tenke på Skam. Internett er en god kanal til å publisere historier. Instagramkontoen dbmo legger ut stories hvor leseren kan lese kapitler og hvor det er illustrert med små filmsnutter og bilder. At leseren må vente for å få neste kapittel, bygger opp en spenning og forventning som jeg tror er sunn i disse binge-tider hvor det meste kan fordøyes til alle døgnets tider. Jeg liker formatet på Instagram. Og jeg er kanskje bare gammeldags som synes det er litt synd med illustrasjonsbilder og filmsnutter av karakterene slik at jeg ikke får laget meg mitt eget bilde av dem? Det er det som er ulempen med publiseringen på instagram. Men hvert medie har sine fordeler og ulemper. Instagram har en stor fordel, og det er at det er mulig å nå mange på en gang. Og den egenskapen trumfer nok muligens alle andre. Og jeg er absolutt ikke negativ til å tenke annerledes for å publisere en bok og nå flere lesere. Jeg vil jo helst at alle skal lese. Og Dette blir mellom oss er en bok jeg synes alle bør lese. Uavhengig av hvordan du leser den, stories på Instagram, e-bok eller papirbok. Det er en bok som er godt skrevet, og de korte kapitlene gjør nok at den passer godt til formatet på Instagram også. Det går ikke utover kvaliteten, synes jeg.

Felix er sytten år. Han har akkurat flyttet til Oslo fra Stavanger. Det er ikke enkelt å bytte skole, og spesielt ikke når man er sytten år og ikke får til det med venner. Felix klarer å bli venn med Philip, møte Nicolai som han forelsker seg i. Og det er gjennom de små tingene Felix gjør og tenker, det er lett å kjenne seg igjen som forelsket tenåring. Å sjekke alle bildene på Facebook, skrive en haug med meldinger man ikke sender, telle dager man ikke ser forelskelsen. Det er her de korte kapitlene og det presise språket klarer å fange følelsene så godt.

"I to timer står det at du er tilgjengelig, men du skriver ikke noe mer. Jeg tenker at du ikke ser på noen serie, men at du sitter og angrer på at du skrev til meg og at du aldri kommer til å gjøre det igjen."

"Vi snakker ikke sammen på tre dager. Det gjør vondt."

De korte kapitlene og de korte setningene med få lange ord, gjør at boka er lettlest. Det gleder meg. Det finnes så få gode bøker som er lettleste for ungdom. Denne er god og lettlest på en gang. I tillegg er den veldig tilgjengelig siden den også er illustrert på en måte. Jeg håper det hjelper å dra med flere lesere inn i bøkenes verden.

Historien om Felix fenger meg. Den drar meg inn i en ungdomsverden og får meg til å huske det å være forelsket med hele seg. Usikkerheten, tvilen, sommerfuglene og for Felix er i tillegg faktoren at han ikke har kommet ut som homofil. Samtidig legger ikke Alexander Kielland Krag opp til at det er en stor greie å komme ut, annet enn i tankene til Felix. Og det er fint. Verden går tross alt framover. Dette er først og fremst en bok om forelskelse, vennskap og finne seg selv uavhengig av seksuell legning. Jeg ble så fenget av historien at jeg måtte låne boka på biblioteket for å lese den ferdig, siden jeg ikke klarte å vente på oppdateringene på Instagram. Jeg kommer til å følge den videre selv om jeg har lest den ferdig. Og om du ikke har forstått det, jeg anbefaler absolutt å lese denne boka.



tirsdag 12. mai 2020

Camilla Grebe

Verden ble satt på pause. Jeg brukte litt tid på å komme meg ut av et vakuum hvor ingenting skjedde annet enn at jeg stirret tomt på nyheter og skjermer. Jeg har ikke bakt surdeigsbrød. Jeg har ikke ryddet kjellerboden. Jeg har ikke pusset opp badet eller revet kjøkkenet. Derimot har jeg lest litt. Det har blitt mye forskjellig, men ikke Hilary Mantel. Jeg startet, og språket er godt, historien er fengende, men jaggu krevde det litt mer av meg enn jeg hadde denne perioden her. Krim derimot har det blitt mer av. Camilla Grebe skriver godt og fengende. Også liker jeg at bøkene hennes henger sammen på en helt annen måte enn at en antihelt av en politietterforsker binder alle bøkene sammen. Måten hun får bøkene til å henge sammen, gjør at historiene ikke blir like. De følger absolutt ingen fast oppskrift, og det gjør det spennende og interessant å lese. Krimbøkene hennes beveger seg litt bort fra den satte og stramme rammen til krimlitteratur, og det liker jeg. I tillegg har bøkene gode karakterer som leseren virkelig blir kjent med. Ikke bare overfladiske karakterer som er med for handlingen sin skyld. Og i Skyggejegeren beskrives i tillegg kvinner i politiet, noe som ikke alltid har vært enkelt. Og jeg liker alltid å få kvinnekampen belyst. Bøkene foregår på samme sted, de har absolutt et drap å oppklare, men måten det foregår på, varierer i bøkene hennes. Egentlig er det håpløst å skrive en slags anmeldelse av bøkene hennes samlet. Så hvorfor prøve? Jeg anbefaler å lese de alle sammen. De kan fint leses hver for seg, men det mye morsommere å lese dem alle sammen.









onsdag 1. april 2020

Pause

Norge er satt på pause. Verden er satt på pause. Jeg så på noen notater hva jeg holdt på med for  fire uker siden. Jeg skyndte meg hjem fra jobb for å rekke innom butikken, slenge sammen middag før det var trening med eldste, så rakk vi kanskje litt kvalitetstid og husarbeid før det var leggetid for minsten, litt sofatid før senga. Det virker som en evighet siden. Et annet liv. Bare tanken på nærhet med andre mennesker er fjern. Nå rekker jeg omtrent ingenting. Eller tid er ikke problemet, men problemet er at det er for mye tid. Når det er så mye tid, er det vanskelig å bruke den til noe. Så tiden går egentlig bare uten at jeg gjør så mye. I går brukte jeg hele formiddagen på å komme meg en tur til byen for å plukke opp en bok jeg hadde bestilt. Joda, jeg jobbet fra mobilen hele dagen også. Byen var helt stille. Det gjorde meg glad og trist på samme tid. Glad fordi flere enn meg følger rådene om å holde seg inne. Trist fordi jeg skulle ønske verden var som før. Jeg fikk hentet boka jeg hadde bestilt, og i ren panikk over å gå tom for lesestoff. Påskeferien er snart her. Bibliotekene jeg pleier å bruke og hamstre bøker fra før en sånn ferie, er stengt. Så da hamstret jeg, nei, jeg valgte å støtte lokal bedrift, så jeg kjøpte en del bøker. Nå skal jeg bare få brukt all den tiden jeg har til overs til å lese noen bøker. 

Tyll av Daniel Kehlman var den boka jeg hadde bestilt. Den er på Booker Prize 2020 Longlist. Jeg liker lister, og har tenkt å prøve og lese bøkene på den lista. Den eneste boka jeg klarte å få tak i i Norge så langt, var denne. Resten må jeg bestille, men det blir etter at jeg har lest den bunken jeg kjøpte i dag. 
De to første bøkene til Camilla Grebe; Når isen brister og Husdyret var på salg. Jeg likte Dvalen og Skyggejegeren, og påske er krimferien. Lett valg når de kostet 99,- for hardback. Når isen brister er allerede lest, og den skuffet ikke. Jeg liker måten hun skriver krim på. Hun lager plot som ikke er de vanlige, og hun skifter synsvinkel. Gode knep! Og jeg lar meg overraske av endingene hennes. 
Jeg er litt usikker på hva jeg tenkte da jeg på impuls rasket med meg Wolf Hall, Bring Up the Bodies og The Mirroro and The Light. Jeg har hørt mye positivt om den trilogien, men har ikke lest fordi jeg er usikker på hva jeg føler om historiske dram. Nå sto serien utstilt, og det er tykke bøker, så jeg tror jeg rett og slett tenkte; tykke bøker som tar litt tid å lese. Og tid har jeg jo nok av akkurat nå. Jeg har planer om å lese de bøkene, altså. 
Jeg tror jeg har nok lesestoff for påskeferien. Nevnte jeg at jeg har noen uleste bøker i bokhyllene mine fra før? Ikke? Jeg har det. 




søndag 22. mars 2020

Alle sanger handler om deg

Sondre Lerche har skrevet bok. Han skrive sangtekster og musikk. Hvor langt unna er det å skrive bok? Sikkert ganske langt unna, men denne boka handler om hans forhold til musikk. Og jeg kan egentlig ikke noe annet enn fryde meg over boka. Sondre Lerche har fra han ble genierklært som tenåring, blitt omtalt som gammel til sinns. Og det har han sikkert vært, og han nevner det selv også. Jeg vet ikke hvor godt kompliment det er til en tenåring egentlig. Uansett, jeg er fan av Sondre Lerche. Jeg liker musikken hans og tilstedeværelsen hans på en scene. Såpass at jeg omtrent er groupie, siden jeg snart har vært på tosifret antall konserter. Det er interessant og morsomt å lese hans tanker om musikk, og da ikke bare sin egent musikk, men andre artister sin musikk. Jeg er nerdete på noen områder, og jeg kjenner igjen en nerd i forstand av en person med en meget dyp og inngående interesse for et spesifikt tema. Ig jeg liker virkelig å lese hvordan en musikknerd siler ut musikk han hører på og hva han legger merke til når han lytter til musikk. Og han klarer å beskrive sin opplevelse av musikk og store musikkopplevelser med andre artister uten å bli navlebeskuende eller kjepphøy. Det er kanskje en bragd tatt i betraktning av hvem han har samarbeidet med og hatt interaksjoner med. Så klart kan det hende at jeg er farget av at jeg allerede var fan av Sondre Lerche før jeg leste boka, men så er det vel kanskje fan av Sondre Lerche og musikkelskere som først og fremst kommer til å plukke opp denne boka. Og han har begynt å løpe også, og han har opplevd det samme som meg på løpeturer; nemlig at musikken har stoppet opp. "Uten musikk hadde jeg aldri begynt å løpe." Jeg koste meg.


#stayhome24in48

On Instagram there are regularly a reading challenge, you try to read at least 24 hours in 48 hours. Normally there are hourly challenges and check ins, but this time since we all are practicing social distance, it is more about digital socializing than prices. I joined in, and it's my second time. But this time I actually have time to do a lot of reading. So I have already finished a book, and are almost done with book number two. I also managed to remember to start my clock to time the hours I read. I love a challenge.

So far I have been reading Swedish crime from Stefan Ahnhem. He has written five books about the same detective, Fabian Risk. I haven't read any of them before now. The first one was good, well written and I liked the way he builds up the plot in the book. And yes, I will read the four other books in the series.




søndag 8. mars 2020

The Silent Patient

The Silent Patient by Alex Michaelides is a crime novel. I heard a lot of buzz about this book before I picked it up at my local library. Mostly positive, but some mediocre. I didn't really have any expectations at all, I hadn't read any plot synopsis before reading it. And I like it that way. It makes the book speak for itself in a way. Even though I heard buzz, I never clicked on any of the previews I just noticed it was a lot of talks about it and it was praised. But I didn't know the plot.

An acclaimed painter, Alicia Berenson is in a high-security criminal facility after killing her husband. She hasn't spoken a word after the killing. Theo Faber is a psychotherapist and he applies for a position at the facility, since he is somehow curious or looks at her as a challenge to get her to speak. The book reveals the back story bits by bits, both through the view of Theo Faber but also through Alicia Berenson's written journal. Is it really that obvious Alicia Berenson is the killer?

Alex Michaelides manages to keep the tension and thrill throughout the book. He builds the story up and reveals details after detail which makes it quite a page turner. I read the whole book in a day. And I have to say I didn't guess the plot, and was totally surprised. And I love to be surprised.

Recently I attended a crime festival in Oslo and Alex Michaelides was one of the guests. I was lucky enough to have him sign a copy of his book for me, and I heard him talk about writing the book. And I learned the movie rights has been bought and a movie is being planned.