Holding

I really didn't know Graham Norton had written a book. But I'm happy he did. I enjoyed it. The characters he creates are these small-town-people, and nothing really seems to happen there until a skeleton is dug up. It turns out something happened a long time ago and now it can't stay hidden anymore. The characters and the environment is well-described and I hope he writes more books. I liked the tone in the book and I liked the characters as well. It is a murder novel, and it has a detective who isn't used to chase murderes. And well, PJ doesn't really chase anyone in this book either, not physically at least, since he is obese. I hope he writes more books. I enjoyed reading it.

Lasaruseffekten

Første bok i 2018 var Lasaruseffekten av Tom Egeland. Dette er nok en bok med Beltø i hovedrollen. Og for en tykk bok, men jeg må si at Tom Egeland skriver såpass spennende at jeg ikke klarte å legge fra meg boka. Jeg leste nesten hele boka i en sitting, kun avbrutt av en treningsøkt før jeg leste resten. I Beltø sitt univers er det myter, koder, glemte og gjemte manuskripter nesten ingen vet om, og jeg har ikke veldig god greie på alt sånt, men når Egeland skriver, sluker jeg det helt og rått. Med over 500 sider skulle jeg tro at dette var en bok å bruke litt tid på, men som sagt, det var en pageturner så en ettermiddag var det som trengtes. Riktignok er boka litt forutsigbar, men det er sjangeren. Krimbøker følger sitt oppsett, og leseren vet at det løses mot slutten av boka. Jeg plages ikke med det, siden jeg vet hva jeg får når jeg velger å lese en krimbok. Jeg liker Beltø, og jeg liker universet med glemte og gjemte myter og koder. En god start på bokåret 2018.

Jeg har forresten også bestemt meg for å prøve meg på Popsugar's reading challenge. Kan jo like godt seg om noen av bøkene jeg leser i år faktisk passer inn i et av punktene på utfordringen.