Felix er sytten år. Han har akkurat flyttet til Oslo fra Stavanger. Det er ikke enkelt å bytte skole, og spesielt ikke når man er sytten år og ikke får til det med venner. Felix klarer å bli venn med Philip, møte Nicolai som han forelsker seg i. Og det er gjennom de små tingene Felix gjør og tenker, det er lett å kjenne seg igjen som forelsket tenåring. Å sjekke alle bildene på Facebook, skrive en haug med meldinger man ikke sender, telle dager man ikke ser forelskelsen. Det er her de korte kapitlene og det presise språket klarer å fange følelsene så godt.
"I to timer står det at du er tilgjengelig, men du skriver ikke noe mer. Jeg tenker at du ikke ser på noen serie, men at du sitter og angrer på at du skrev til meg og at du aldri kommer til å gjøre det igjen."
"Vi snakker ikke sammen på tre dager. Det gjør vondt."
De korte kapitlene og de korte setningene med få lange ord, gjør at boka er lettlest. Det gleder meg. Det finnes så få gode bøker som er lettleste for ungdom. Denne er god og lettlest på en gang. I tillegg er den veldig tilgjengelig siden den også er illustrert på en måte. Jeg håper det hjelper å dra med flere lesere inn i bøkenes verden.
Historien om Felix fenger meg. Den drar meg inn i en ungdomsverden og får meg til å huske det å være forelsket med hele seg. Usikkerheten, tvilen, sommerfuglene og for Felix er i tillegg faktoren at han ikke har kommet ut som homofil. Samtidig legger ikke Alexander Kielland Krag opp til at det er en stor greie å komme ut, annet enn i tankene til Felix. Og det er fint. Verden går tross alt framover. Dette er først og fremst en bok om forelskelse, vennskap og finne seg selv uavhengig av seksuell legning. Jeg ble så fenget av historien at jeg måtte låne boka på biblioteket for å lese den ferdig, siden jeg ikke klarte å vente på oppdateringene på Instagram. Jeg kommer til å følge den videre selv om jeg har lest den ferdig. Og om du ikke har forstått det, jeg anbefaler absolutt å lese denne boka.
