Camilla Grebe

Verden ble satt på pause. Jeg brukte litt tid på å komme meg ut av et vakuum hvor ingenting skjedde annet enn at jeg stirret tomt på nyheter og skjermer. Jeg har ikke bakt surdeigsbrød. Jeg har ikke ryddet kjellerboden. Jeg har ikke pusset opp badet eller revet kjøkkenet. Derimot har jeg lest litt. Det har blitt mye forskjellig, men ikke Hilary Mantel. Jeg startet, og språket er godt, historien er fengende, men jaggu krevde det litt mer av meg enn jeg hadde denne perioden her. Krim derimot har det blitt mer av. Camilla Grebe skriver godt og fengende. Også liker jeg at bøkene hennes henger sammen på en helt annen måte enn at en antihelt av en politietterforsker binder alle bøkene sammen. Måten hun får bøkene til å henge sammen, gjør at historiene ikke blir like. De følger absolutt ingen fast oppskrift, og det gjør det spennende og interessant å lese. Krimbøkene hennes beveger seg litt bort fra den satte og stramme rammen til krimlitteratur, og det liker jeg. I tillegg har bøkene gode karakterer som leseren virkelig blir kjent med. Ikke bare overfladiske karakterer som er med for handlingen sin skyld. Og i Skyggejegeren beskrives i tillegg kvinner i politiet, noe som ikke alltid har vært enkelt. Og jeg liker alltid å få kvinnekampen belyst. Bøkene foregår på samme sted, de har absolutt et drap å oppklare, men måten det foregår på, varierer i bøkene hennes. Egentlig er det håpløst å skrive en slags anmeldelse av bøkene hennes samlet. Så hvorfor prøve? Jeg anbefaler å lese de alle sammen. De kan fint leses hver for seg, men det mye morsommere å lese dem alle sammen.