Døgnåpent er debutromanen til Sayaka Murata. Den handler om Keiko som tidlig finner ut at hun ikke er som alle andre. Der andre barn sørger over døden til en blå fugl funnet i parken, ser hun mat og vil finne en til for å ha nok til middag. Denne reaksjon får leseren til å lure litt på hva Keiko egentlig er i stand til, eller i alle fall meg. Samtidig er episoden noe komisk også. Keiko lærer seg tidlig at hun må herme etter andres oppførsel for å på en måte passe inn i samfunnet og hva samfunnet forventer seg av henne. Da hun finner en jobb på en døgnåpen kiosk hvor kundeservice og oppførsel til de ansatte blir grundig gjennomgått og de får høflighetsfraser de skal møte kundene med, finner Keiko det enklere å være som andre. Hun føler hun passer inn. Hun kan følge ordre og føler et visst samhold. Nå ser leseren verden gjennom Keikos øyne, så hvor godt hun passer inn får vi ikke innblikk i før hun konfronterer en annen ansatt litt uti boka.
Ensomheten, tryggheten i rutiner, følelsen av å ikke passe inn er noe de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Måten Murata beskriver det med hovedpersonen Keiko i fokus, gjør det til interessant lesing. Gjennom alt som kan gjenkjennes sitter leseren samtidig igjen med en følelse av å ikke helt kjenne Keiko og hennes hensikter. En bok jeg anbefaler å lese, og den er ikke en tykk bok, så det har du tid til i sommer.
