Holding

I really didn't know Graham Norton had written a book. But I'm happy he did. I enjoyed it. The characters he creates are these small-town-people, and nothing really seems to happen there until a skeleton is dug up. It turns out something happened a long time ago and now it can't stay hidden anymore. The characters and the environment is well-described and I hope he writes more books. I liked the tone in the book and I liked the characters as well. It is a murder novel, and it has a detective who isn't used to chase murderes. And well, PJ doesn't really chase anyone in this book either, not physically at least, since he is obese. I hope he writes more books. I enjoyed reading it.

Lasaruseffekten

Første bok i 2018 var Lasaruseffekten av Tom Egeland. Dette er nok en bok med Beltø i hovedrollen. Og for en tykk bok, men jeg må si at Tom Egeland skriver såpass spennende at jeg ikke klarte å legge fra meg boka. Jeg leste nesten hele boka i en sitting, kun avbrutt av en treningsøkt før jeg leste resten. I Beltø sitt univers er det myter, koder, glemte og gjemte manuskripter nesten ingen vet om, og jeg har ikke veldig god greie på alt sånt, men når Egeland skriver, sluker jeg det helt og rått. Med over 500 sider skulle jeg tro at dette var en bok å bruke litt tid på, men som sagt, det var en pageturner så en ettermiddag var det som trengtes. Riktignok er boka litt forutsigbar, men det er sjangeren. Krimbøker følger sitt oppsett, og leseren vet at det løses mot slutten av boka. Jeg plages ikke med det, siden jeg vet hva jeg får når jeg velger å lese en krimbok. Jeg liker Beltø, og jeg liker universet med glemte og gjemte myter og koder. En god start på bokåret 2018.

Jeg har forresten også bestemt meg for å prøve meg på Popsugar's reading challenge. Kan jo like godt seg om noen av bøkene jeg leser i år faktisk passer inn i et av punktene på utfordringen.

2017

Året hvor jeg leste 138 bøker for ungdom og voksne. Året med 31 konserter. Ikke så verst år, med andre ord. Årets opptur når det gjelder bøker var A Little Life av Hanya Yanagihara. Den sitter fortsatt i meg. For en bok! Det kommer til å ta lang tid før den forsvinner helt ut. Om den noensinne kommer til å gjøre det. Jeg hadde hørt at den var en god bok, men hadde ingen anelse om hvilken leseopplevelse den var og hvor dypt den skulle komme under huden. En annen opptur var Tante Ulrikkesvei av Zeshan Shakar. Den var utrolig godt skrevet. Og han har virkelig klart å balansere de to fortellerstemmene med så forskjellig språk. Dessuten er den veldig virkelighetsnær, og jeg kjenner meg så godt igjen i miljøet han beskriver. Absolutt en positiv leseopplevelse.

Av de beste konsertopplevelsene er nok Sondre Lerche sin konsert på Lørenskog med et minimum av publikum. Det var veldig spesielt å oppleve han så nært, og det var en overraskelse at salen var så liten. Radiohead sine konserter i Oslo Spektrum var også absolutt i en klasse for seg. De skaper virkelig en helt egen stemning på sine konserter. Det var absolutt ikke noe å si på stemningen på Henie Onstad en solrik og varm augustdag med Thomas Dybdahl heller. Og det var absolutt ikke dumt at Ole og Silje Huleboer hadde support heller. Og lyden i Operaen med Thomas Dybdahl gjorde sitt for at det ble en ekstremt god konsert også. Vanskelig å plukke ut en konsert, ja. Spesielt med tanke på hvor forskjellige konsertene var og å sette dem opp mot hverandre er nesten håpløst. Det som er sikkert er at det var mange gode konsertopplevelser, og takk til de som gidder å være med meg og skape god stemning. Jeg satser på at 2018 inneholder mange gode leseropplevelser og konsertopplevelser.

The year I read 138 young adult and adult books. The year with 31 concerts. Not a bad year. The best books was A Little Life by Hanya Yanagihara. That one crept under my skin in a very special way! What a book. It's still under my skin and it's going to take a long time for me to get over it, if I ever will. I had heard it was a good book, but I had no idea where the book would take me. Another great book was the Norwegian book Tante Ulrikkesvei by Zeshan Shakar. The book is really well-written and he has a perfect way to balance the two voices. He makes the book believable and I recognize the environment he describes so well.

Of the best concerts was Sondre Lerche at Lørenskog, it was such a small venue with such a small crowd. Very special to experience him so close. Radiohead's two concerts in Oslo was top noch as well. They really make special atmosphere at their concerts. And talking about special atmospheres, Thomas Dybdahl at Henie Onstad museum was great. A sunny warm August day and with the support from Ole and Silje Huleboer. The sound at the Opera didn't hurt Thomas Dybdahl either. It's really hard to chose one concert since there were so many and they were so different. It's hard to put them up against each other. But thank you to all who went to concerts with me and made the atmosphere great. I count on 2018 to contain a lot of great books and great concerts.

Aurora

Jeg har kommet litt ut av tellinga, men tror jeg er over 30 konserter i år. I går var det Aurora sin tur. Hun har en utrolig tilstedeværelse på scenen, og hun er herlig impulsiv og uten filter. Digger småpratinga som renner ut mellom sangene. Og til at hun har et album og en liten back-katalog, så bar ikke denne konserten veldig preg av det. Jeg synes ofte at artister med et album ikke alltid klarer å levere en konsert med nok høydepunkter. Vil absolutt si at Aurora leverer. Lysshow, scenedekorasjon og framførelse gjorde det til en veldig god konsertopplevelse. Gleder meg til neste album.

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er en bok av Zeshan Shakar. Boka har to hovedpersoner, Mohammed eller Mo og Jamal. Begge to bor i Tante Ulrikkes vei, og de kjenner hverandre, men er ikke nære venner. Begge to har valgt å delta på et forskningsprosjekt om Groruddalen. Mo skriver mail og Jamal spiller inn lydfiler. Den treffer godt denne boka. Jeg kjenner igjen stedene guttene snakker om, språket de snakker. Mo blir beskyldt for å snakke bokmål, mens Jamal snakker kebabnorsk. Jeg kjenner også igjen typene som blir beskrevet, naboen som skriker at han skal stemme FRP, lærerne som gir velmenende råd, men hvor fordommene skinner gjennom. Joda, det er Groruddalen på godt og vondt som beskrives. Zeshan Shakar klarer å gi et godt bilde av Groruddalen og hvordan det er å ha foreldre fra et annet land og en annen kultur. Han klarer å gi små stikk til ting som bør endres, samtidig som han gjennom Mo viser at det faktisk er nyanser og muligheter. Hverdagsrasismen finnes.

Det første som slo meg da jeg leste Tante Ulrikkes vei, var at denne boka er like viktig som Pakkis av Khalid Hussain var i sin tid. Det har kommet andre bøker om å vokse opp som 2.generasjonsinnvandrer, et begrep jeg egentlig ikke er noe glad i. Uansett, denne romanen slår meg som en bok som klarer å vise forskjellene mellom barn av innvandrere. Det er ikke en ensartet gruppe. Det er en gruppe med individer. Synsvinkelskiftet og at historien hele tiden holdes i 1.person, gjør også sitt til at språket til begge hovedkarakterene er med på å skape stemningen og underbygge forskjellene mellom dem. Zeshan Shakar klarer å dra meg som leser inn i boka, og den virker veldig troverdig og ekte. Jeg synes nesten jeg kan kjenne igjen noen lærere på Bredtvet videregående. Jeg anbefaler deg å lese denne boka. Den er ekte, sterk, engasjerende og åpen.

Sigur Ros

Den islandske trioen som spiller en melodiøs, dream-pop, progressiv rock, eller rett og slett utrolig vakre og nydelige sanger. Det er utrolig hvor universelt musikk er. Jeg skjønner ikke noe av det de synger om, men det gjør overhodet ingenting. Jeg digger musikken allikevel. Det var ingen support-band, kun Sigur Ros som har et vakkert band-navn også, betyr seiersrose. Det er noe med stemningen musikken til Sigur Ros lager, en slags mystisk, kald, mørk, varm og fullstendig rolig verden. Lysshowet de har med seg er fantastisk, og det hjelper virkelig med på å skape den verdenen musikken deres er. Det var en konsert hvor hvilepulsen kom, hvor det bare var å glemme alt av bekymringer og den virkelige verden, men bare sette seg ned og nyte med store bokstaver. En virkelig bra konsert! Og hvis jeg har telt riktig, så var det min konsert nummer 22 for året. Neste konsert er Guns'n Roses i Madison Square Garden.

Reading List

So far this year I've read 111 books. Some really good, some not so good, but everyone a unique reading experience. I've got my reading list for the next two weeks ready. Love libraries! Five books have a shorter loan period than normal, fourteen days instead of a month. I think this year is going to be a good book year.