January Gone

Januar forsvant kjapt i år. Det var en veldig travel måned for meg, men for det meste på en god måte. Jeg rakk å lese 20 bøker, men jeg rakk ikke å blogge om alle. Litterært sett vil jeg si at januar ikke var den beste måneden. Det var ikke så mange av de bøkene jeg kommer til å huske så lenge. Den jeg koste meg mest med var Julia Skott sin Håll käften, jag räknar! Voldens historie av Éduoard Louis og Livet, til det "betre" av Anna Gavalda var også to av de bedre i januar. Men mange av bøkene jeg leste i januar, var lettvektere som var kjappe å lese og kjappe og glemme. De rørte ikke så mange følelser hos meg, og dermed blir de fort glemt også. Noen av novellene i Menn som ingen treng av Frode Grytten traff meg mer enn andre, men til sammen ble det for få av dem som virkelig traff til at jeg kommer til å huske boka så lenge. Jeg håper jeg klarer å finne noen bøker som virkelig treffer meg i februar. Jeg elsker å lese bøker som klarer å få fram de store følelsene i meg, og det er en stund siden akkurat nå. Jeg tror Hatet mitt får dere ikke av Antoine Leiris og Arv og miljø av Vigdis Hjorth var de siste bøkene som virkelig rørte meg. Begge de to bøkene blir hos meg en god stund, og bare ved å nevne titlene klarer jeg å få fram følelsene de to bøkene etterlot seg hos meg. Sterke bøker begge to på hver sin måte. Men altså januar, en måned med mye lesing uten at kvantitet nødvendigvis betyr kvalitet.

Januar var også måneden jeg fikk med meg tre konserter. Først ut var Raga Rockers på Rockefeller. En av mine gamle ungdomsband, og det var ordentlig gøy å se dem live. Jeg trodde jeg hadde sett dem live tidligere, men fant ut at det hadde jeg nok ikke. Det som var synd var hvor kort konserten var, under en time. I tillegg unngikk de å spille Hun er fri. Moro å mimre, men altfor kort. Så var det heltene fra en litt senere ungdomstid, Green Day. De inntok Oslo Spektrum, og som alltid er det mye liv. Det var gøy å se mange unge fans blant publikum også, i motsetning til hos Raga Rockers hvor publikum utelukkende besto av min årsklasse og eldre. Green Day innfrir alltid live, og det synes jeg de gjorde denne gangen også. De spilte mange av de gode, gamle sangene som 2000 Light Years Away, She, Shattered og Burnout i tillegg til de som de vanligvis spiller på konserter, Holiday, Longview, King for a Day, Jesus of Suburbia, American Idiot og Good Riddance (Time of Your Life) som de alltid avslutter med. Det hjalp på stemningen å stå på andre rad foran scenen. Siste konserten i januar var Tegan and Sara. Jeg tror ikke jeg har sett dem før, men ble veldig usikker da de begynte å snakke om at de hadde vært support for Bryan Adams. Siden Tegan and Sara akkurat har spilt i Oslo og Bryan Adams skal spille i Oslo, er det vanskelig å finne ut når de var support. Hvis noen vet, så kommenter. Jeg mener å huske noe vagt om det, så kanskje jeg har sett Tegan and Sara uten å tenke over at det var dem. De spilte en veldig god konsert, og ramblingen deres mellom sangene var utrolig morsom. Tegan and Sara er ikke helt min sjanger, men de har mye easy-listening. Avsluttet konserten med 100X, Walking With A Ghost og Stop Desire. Blir ikke siste konserten med Tegan and Sara.

January went by real quick. It was such a busy month to me, mostly good busy. I managed to read 20 books, but I didn't have time to blog about them all. Literary January wasn't the best month, a lot of the books I read will be easy forgotten. I have to say I enjoyed the knitting book without knitting patterns written by Julia Skott the most, Shut up, I'm counting the title is when you translate it into English. History of Violence by Edouard Lois and Life, only better by Anna Gavalda were two of the better books I read during January. A lot of the books I read in January were an easy read, but not very touching in either way. Easy to read, easy to forget. I hope I'll manage to find some books that really touches me during February. I love books that strike an emotional cord in me somehow. Some of the short stories in Frode Grytten's short story collection managed to touch me a bit, but most of them didn't. From last year I think You Will Not Have My Hate by Antoine Leiris and a Norwegian book by Vigdis Hjorth touched me the most in different ways. Both are strong books with strong stories very well written. It wasn't a negative thing to be on row two in front of the stage either.

January was also the month I managed to go to three concerts. First concert was Raga Rockers, a Norwegian rock band from my youth. They disappointed a bit, since they held a very short concert, less than an hour. And they didn't play one of their biggest hits. Fun as long as it lasted, just a shame it lasted so short. The second concert was Green Day, another band from my youth. They are always great live, and this time was no exception. They played some of the good old songs like 2000 Light Years Away, She, Shattered and Burnout in addition to the regular songs they play. Holiday, King for a Day, Longview, American Idiot, Jesus of Suburbia and of course Good Riddance (Time of Your Life) as normal. Great concert! The last concert of the month was Tegan and Sara. I haven't been to a concert with them before, as I know of. They talked about how they were a support act for Bryan Adams, and I vaguely remember something about it. It's just hopeless to find anything about it online since Tegan and Sara just played in Oslo, and Bryan Adams is soon playing here. If somebody knows anything about this, please let me know. I might have seen them without even knowing. They played a really good show, and I loved the rambling between the songs. Hilarious! They ended the set with 100X, Walking With a Ghost and Stop Desire. Normally I don't listen too much to pop, but they really got some nice easy listening songs. Not my last concert with Tegan and Sara.