Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er en bok av Zeshan Shakar. Boka har to hovedpersoner, Mohammed eller Mo og Jamal. Begge to bor i Tante Ulrikkes vei, og de kjenner hverandre, men er ikke nære venner. Begge to har valgt å delta på et forskningsprosjekt om Groruddalen. Mo skriver mail og Jamal spiller inn lydfiler. Den treffer godt denne boka. Jeg kjenner igjen stedene guttene snakker om, språket de snakker. Mo blir beskyldt for å snakke bokmål, mens Jamal snakker kebabnorsk. Jeg kjenner også igjen typene som blir beskrevet, naboen som skriker at han skal stemme FRP, lærerne som gir velmenende råd, men hvor fordommene skinner gjennom. Joda, det er Groruddalen på godt og vondt som beskrives. Zeshan Shakar klarer å gi et godt bilde av Groruddalen og hvordan det er å ha foreldre fra et annet land og en annen kultur. Han klarer å gi små stikk til ting som bør endres, samtidig som han gjennom Mo viser at det faktisk er nyanser og muligheter. Hverdagsrasismen finnes.

Det første som slo meg da jeg leste Tante Ulrikkes vei, var at denne boka er like viktig som Pakkis av Khalid Hussain var i sin tid. Det har kommet andre bøker om å vokse opp som 2.generasjonsinnvandrer, et begrep jeg egentlig ikke er noe glad i. Uansett, denne romanen slår meg som en bok som klarer å vise forskjellene mellom barn av innvandrere. Det er ikke en ensartet gruppe. Det er en gruppe med individer. Synsvinkelskiftet og at historien hele tiden holdes i 1.person, gjør også sitt til at språket til begge hovedkarakterene er med på å skape stemningen og underbygge forskjellene mellom dem. Zeshan Shakar klarer å dra meg som leser inn i boka, og den virker veldig troverdig og ekte. Jeg synes nesten jeg kan kjenne igjen noen lærere på Bredtvet videregående. Jeg anbefaler deg å lese denne boka. Den er ekte, sterk, engasjerende og åpen.

Sigur Ros

Den islandske trioen som spiller en melodiøs, dream-pop, progressiv rock, eller rett og slett utrolig vakre og nydelige sanger. Det er utrolig hvor universelt musikk er. Jeg skjønner ikke noe av det de synger om, men det gjør overhodet ingenting. Jeg digger musikken allikevel. Det var ingen support-band, kun Sigur Ros som har et vakkert band-navn også, betyr seiersrose. Det er noe med stemningen musikken til Sigur Ros lager, en slags mystisk, kald, mørk, varm og fullstendig rolig verden. Lysshowet de har med seg er fantastisk, og det hjelper virkelig med på å skape den verdenen musikken deres er. Det var en konsert hvor hvilepulsen kom, hvor det bare var å glemme alt av bekymringer og den virkelige verden, men bare sette seg ned og nyte med store bokstaver. En virkelig bra konsert! Og hvis jeg har telt riktig, så var det min konsert nummer 22 for året. Neste konsert er Guns'n Roses i Madison Square Garden.

Reading List

So far this year I've read 111 books. Some really good, some not so good, but everyone a unique reading experience. I've got my reading list for the next two weeks ready. Love libraries! Five books have a shorter loan period than normal, fourteen days instead of a month. I think this year is going to be a good book year.

Det du ikke sier, er sant

Lene Ask har kommet ut med en ny ungdomsbok. Denne gangen er det historien til Kamran som fortelles. Han har en storesøster som er syk og en lillesøster som krever sitt. Noen tilfeldigheter gjør at Kamran plumper ut med noen løgner. når de først er sagt og fortalt, er det ikke lett å rydde opp i det. Spesielt ikke når løgnene ser ut til å leve et liv for seg selv. Det er lett å forstå Kamran, og det er lett å føle med han. Lene Ask beskriver det så godt, så åpent og så vakkert som bare hun kan. Ekstra morsomt er det at jeg kjenner meg igjen der Kamran bor, og Lene Ask beskriver området levende og godt. Boka er ganske lettlest, og jeg vil anta at målgruppen blir minst like fort dratt inn i fortellingen som jeg ble. Det er virkelig en page-turner.

Wonder

Wonder - it was on my list of books to read, but somehow I forgot it. Until this week when somebody reminded me of it existence again. It's truly a wonderful book. I loved it! Wonder is a book for kids, but it's the kind of children's book everybody ought to read.

August Pullman is born with a deformed face. His parents are trying to keep him from the hurting real world by home schooling him. When the story begins, they have decided it's time for Auggie to start public school. Kids can be real cruel to each other. But luckily they can be real understanding and wonderful as well. R.J. Palacio forces the reader to confront own prejudice, cause we all have them. We just need to face them and confront them once in a while and move on. How does looks make us treat people?

R.J. Palacio lets us see the story through August's eyes mainly, but also allows us to get some view into his sister, his sister's boyfriend and a couple for friends at school. The shifts in point of view gives us a deeper understanding for the whole story. It's beautifully told, and it really touches your heart.

A Little Life

A Little Life by Hanya Yanagihara is a story about four boys who meet each other at college. Sounds like a story you may have read before. It's not. And at the same time it is. It's just written so much better. This book really made me love the characters. They are diverse and deep, and I felt everything they felt. I don't know what excactly made this story so much better than a number of books I've read lately, but this story just crept under my skin. Maybe because the style was sparse and made the reader fill in the blanks. Maybe because the characters were described in a realistic way and their struggles and way of supporting each other felt honest in some way. I don't know, but I know I haven't read a story touching me in this way for some time. I can't put it away, and I have to admit I still think about the characters even though I finished the book last week.

The book starts with four boys at college, Willem, Jude, JB and Malcolm. As the story goes on, Jude becomes the main focus. His friendships, his thoughts about life and expectations of life, his relation to other people, his lovelife, his background and the other characters story is told to put a light on his story. And this is not a negative thing. I've read some think the story is slaying people. I don't know about that. But it will definitely stay on my mind for a long time. Even though the book is about 800 pages, read it! It's well worth spending your time reading this story.

Bare du

Bare du av Anna Ahlund er en ungdomsroman om Frank og John. John er hovedpersonen og søsteren hans Caroline har forelsket seg i Frank. Det viser seg at John kommer veldig godt overens med Frank. På en hyttetur med John, Caroline, Frank og venninnen til John, Ellinor, klarer ikke John å holde seg langt unna Frank. Det ender med stolleken bare med sengeplasser om natta. Og selvfølgelig blir det forviklinger. Det er ikke enkelt å forelske seg i storesøsterens kjæreste.

Anna Ahlund har uttalt at hun elsket å gi John og Frank en verden som ikke stiller et eneste spørsmål rundt det faktum at de er to gutter som forelsker seg. Jeg synes også det er veldig befriende at ingen må komme ut og at alle rundt John og Frank tar legning som en naturlig greie. I tillegg har Ahlund klart å beskrive den første gryende forelsken så skjør og pirrende som den kan være. Det er også noen sexscener som er utrolig godt beskrevet. Jeg digger at homofil sex beskrives på en så nydelig, varsom og hjertebankende måte, og at forfatteren viser at homofil sex er mer enn analsex.

Jeg synes språket til Anna Ahlund er godt, ærlig og direkte. Hun har skrevet en nydelig debutroman, og jeg anbefaler virkelig å lese denne. Konflikten mellom John og Frank er kanskje ikke den beste, men hvem husker ikke forelskelse i 16-18-årsalderen? Det var de små tingene som var de store hindringene.