Endelig skal vi le

Endelig skal vi le er debutromanen til Birgit Alm. Den handler om Elinor som er alenemor, student etter et tiltak fra NAV og hun flytter til Nordstrand, en bydel i Oslo hvor innbyggerne har forholdsvis høy inntekt. Det har ikke Elinor. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til boka. Jeg tok meg selv i å tenkte at dette er en sånn bok hvor det er så himla synd på hovedpersonen, litt sånn se-så-synd-det-er-på-meg-bok. Og jo, det er jo i grunnen det, men Birgit Alm skriver både litt humoristisk, ironisk og så godt at det dro meg rett inn i historien. I tillegg klarer hun å få meg til å kjenne meg igjen i hovedpersonen. Riktignok har jeg aldri opplevd hennes situasjon, men jeg har kjent på følelsen av å ikke strekke til, at alle andre har så mye mer enn meg å tilby ungene. Temaet er aktuelt, og jeg tror det er viktig å få en godt skrevet roman om fattige i Norge. Det er en type fattigdom vi vet eksisterer, men den er forholdsvis skjult allikevel. Det har jo med at fattigdom er forbundet med skam, og det er ingen som har lyst til å stikke nesa ut. En god debutroman, og jeg anbefaler deg å lese denne.