Hver gang du forlater meg

Det har kommet en god del bøker i det siste hvor forfatteren blander virkelighet og fiksjon, og hvor det har kommet diskusjoner i etterkant om dette er fiksjon eller biografisk. Jeg tror at de fleste forfattere henter inspirasjon fra egne erfaringer og hendelser og broderer ut historier fra dette. Linnea Myhre intet unntak. I hennes nye bok Hver gang du forlater meg er jeg-personen sammen med en musiker fra Bergen, akkurat som Linnea Myhre. Jeg-personen har også et noe anstrengt forhold til mat akkurat som forfatteren. Hvem vet når fiksjon starter og virkeligheten slutter? I grunnen ikke alltid like interessant, spør du meg. Denne boka er ganske lik de andre bøkene Linnea Myhre har skrevet i form, handling og språk. Kanskje ikke så uvanlig, det heller. Jeg synes den er helt grei lesing, men ikke spesielt mer. Det blir litt mye selvmedlidenhet, litt mye velling i egen kjærlighetssorg, og jeg vet at det er det boka handle om, men for meg blir det litt for stillestående og litt for mye av det samme. Men som sagt, helt grei lesing, men ikke en bok jeg kommer til å lese igjen, eller å anbefale videre.