Lyden av asfalt

Hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg
hvis jeg var deg så ville jeg spandert en fyll på meg
tenk på alt det morsomme vi sammen kunne gjort
hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg

(Hvis jeg var deg av Jokke & Valentinerne) 

En tidligere klassekamerat anbefalte meg å lese Lyden av asfalt av Yngve Kveine. Vet ikke helt hvorfor, men det er en bok jeg ikke hadde hørt om tidligere. Egentlig burde det være en bok jeg hadde plukket opp, siden boka er skrevet av en som er vokst opp omtrent samme sted som meg på omtrent samme tid som meg. Jeg vet ikke helt hvor fascinerende og god jeg hadde syntes boka hadde vært om det ikke hadde vært for det. Men siden jeg nå delte en god del ungdomsminner som forfatteren, må jeg si at boka fenget meg skikkelig. Denne høsten har jeg jo blitt tatt med tilbake til hvordan det er å være ungdom, gjennom Skam, og nå ble jeg tatt med enda lengre tilbake. Lyden av asfalt handler om en guttegjeng som vokser opp på Linderud i Groruddalen. Måten forfatteren beskriver miljøet på Linderud på sent 80-tallet/tidlig 90-tallet, får meg rett tilbake i tid. Det er levende, og jeg kjenner igjen noen av karakterene i boka hans også. Jokke og Valentinerne var absolutt en del av musikkbildet, og forfatteren bruker tekstene til Jokke godt i boka. Samtidig tror jeg at det er gjenkjennelsen av oppvekst og miljø som treffer meg sterkest og ikke nødvendigvis hovedpersonen og utviklingen til hovedpersonen, og det tror jeg neppe er et pluss for boka. Språket til Kveine er godt, og handlingen er til tider veldig god. Det hangler litt inni mellom, og jeg føler at den gode driven ikke alltid er tilstede. Siden det er en bok som for meg ble mye mimring, likte jeg den godt. I alle fall den delen som foregår på Linderud skole, men jeg mistet litt grepet utover i boka. En god bok jeg kan anbefale, men kanskje mest til deg som er vokst opp i Groruddalen på samme tid.