Top 10 in 2016

Det er tid for lister og oppsummeringer som alltid på tampen av året. Jeg har tenkt å holde dette til en bokblogg, men litt tv må inn her også. Vi ser jo tv anderledes nå enn før. Det streames mer, og jeg ser nesten ikke lineær tv i det hele tatt. Det at det streames mer, gjør også at serier kan ses når som helst og ikke bare året en serie kommer ut. Jeg tar utgangspunkt i hvilke serier jeg har sett i 2016.


1. Skam, sesong 3
Ja, det er en ungdomsserie, og det har blitt skrevet utrolig mye om den i det siste. Det er bare ikke til å komme utenom at sesong 3 var et ekstremt godt stykke arbeid innen sjangeren. Ikke bare storyline, som er utrolig detaljert og hvor det meste er tight og kan tillegges en mening, men også bruken av realtime og virkemidler på forskjellige sosiale plattformer. Ja, det ble gjort i sesong 1 og sesong 2 også, men i sesong 3 ble også fraværet av posting på sosiale plattformer brukt som et virkemiddel i handlingen. Selv om det er hovedpersonen Isak sitt møte og oppgjør med fordommer og personlig utvikling som er fokus, blir han og seerne tatt med på en følelsesmessig berg- og dalbane gjennom sesongen. Ikke ulikt ups and downs til en som er bipolar. Neppe tilfeldig, det heller. Med et klart LGBT-tema og i tillegg ble psykisk sykdom også et tema, så er dette i mine øyne, den viktigste sesongen. Og Julie Andem klarer å skildre kjærlighetshistorien og karakterene på en nydelig, ærlig og sår måte. Sammen med veldig mange andre vil jeg også si at Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm sine skuespillerprestasjoner er noe av det bedre jeg har sett på lenge. Håper det regner priser over både dem og Andem i nær framtid. Tipper at det ikke er det siste vi ser av de to unge gutta.


2. Stranger Things
Det er noe med Winona Ryder. Hun har en tilstedeværelse utenom det vanlige, og jeg fryder meg over å se henne igjen. Og denne rollen er noe jeg ikke er vant til å se henne spille, litt sånn sliten og passe ustelt. Denne serien er absolutt ikke i min sjanger, men jeg ble dratt inn i den. Den Stand By Me-aktige stemningen blant guttegjengen, den rolige mystikken i starten fikk meg hektet før det virkelig unaturlige kom inn i bildet. Også er det noe med det såre håpet til en mor som gjør noe med meg og treffer meg midt i alt det unaturlige med monstre og parallelle verdener.

3. Making a Murderer
Denne kom ut i 2015, men jeg så den ikke før på nyåret 2016. En snakkis for et år siden. En dokumentar om en jeg vil si ikke er en spesielt sympatisk person. Og kanskje nettopp der ligger fascinasjonen min. En hovedperson jeg ikke føler noe stort behov for å sympatisere med, en som ikke er av de mest intelligente, men samtidig så er det noe med et rettssystem som ikke klarer å behandle mennesker likt. Det tenner noe i rettferdighetssansen min, og jeg skjønner at denne serien er sett fra et synspunkt og at serieskaperne har tatt standpunkt. Allikevel klarer jeg ikke fri meg for at dette kanskje går an å gjøre, og da får den litt usympatiske personen likevel sympati. Og en sånn dokumentar som denne får meg også til å tenke på alle de som det ikke blir laget en dokumentar om og som kanskje opplever noe lignende? Ja, det kan hende jeg er påvirket av Serial også.

4. Westworld
Jeg liker som sagt ikke sci-fi, men jeg tror kanskje jeg snart må slutte å si det. Denne serien slukte jeg på to dager. Det er noe med det repetative som danner et mønster, som til slutt endres og gir plot-twisten. Det er noe med å ikke vite om alle er mennesker, men hva er et menneske når gjester kan oppføre seg på den måten? Det er en del ting i denne serien som gjør at jeg må se siste episode igjen, for å sjekke detaljene før neste sesong kommer. Fascinerende tema og fascinerende serie.

5. Hip Hop Evolution
Kanskje ikke den beste serien verken teknisk eller innholdsmessig, men for meg var den bare veldig morsom å se. En gang i tiden var hip hop det som var viktig i verden og det eneste. Det har endret seg, men det er veldig gøy å ta en tur ned memory lane. Det gjør absolutt denne korte serien her. Inneholder også en del intervjuer jeg setter pris på. Starten på hip hop, mimre.

6. Jessica Jones
Sånn bortsett fra at Krysten Rytter er utrolig hot som Jessica Jones, er også serien godt laget. Det er spenning, action og superhelter. What's not to like? Spesielt liker jeg at det er en kvinnelig superhelt. Serien er fra 2015, men jeg så den ikke før i 2016. David Tennant er en skremmende og mørk Kilgrave. God spenning mellom Rytter og Tennant.


7. Rectify
I starten lurte jeg litt på hva det var for serie. Den er noe utenom det vanlige. Det er et veldig rolig tempo i serien, og noen ganger virker det som om det egentlig ikke skjer så mye. Samtidig er det noe ved den som får deg til å ville se videre. Kanskje det at den tar ting så rolig? Det gjør noe med stemningen i serien. Karakterene er gode og ikke ensidige som de ofte blir i noen serier.

8. Gilmore Girls, siste sesong
Trenger vi en reunion av alle serier? Nei, vi gjør ikke det. Men det var så himla koselig å være tilbake i Stars Hollow igjen. Det skjer ikke noe hele tiden, men det er noe med dialogen, stemningen og det kjente igjen. Tror neppe denne serien hadde vært på min topp 10 liste om jeg ikke hadde hatt et så godt forhold til de tidligere sesongene. Det er litt småkleint inni mellom, handlingen er ikke alltid helt logisk og ei heller skuespillerprestasjonene. Kanskje fordi det er så lenge siden sist? Uansett, så er det en koselig serie som får roet tempoet og får meg til å ønske meg til en liten by som Stars Hollow hvor alt bare ordner seg og allle kjenner alle. Tiden har omtrent stått stille i ti år. På godt og det litt mer negative det innebærer for en serie.


9. Ray Donovan, sesong 4
Likte de tre første sesongene til Ray Donovan, og sesong 4 er bra. Joda, jeg innrømmer at jeg startet å se serien pga. Kate Moennig. Bare å innrømme at hun var årsaken til at jeg startet å se på serien, men den har vokst på meg. Jeg liker Ray Donovan.

10. Orange Is The New Black, sesong 4
Joda, det er kanskje lite nytt, men jeg liker serien. Det er en serie som generelt får meg i godt humør. Denne sesongen var ikke bare feel-good og humor heller, men tok opp litt alvorligere tema også. Digger det fortsatt.