Jeg hadde en topp ti med tv-serier, men dette er tross alt en bokblogg. En topp fem av bøker jeg har lest i 2016 er på sin plass. Det er ikke sikkert bøkene er gitt ut i 2016, men så lenge jeg har lest dem i 2016 tar jeg dem med. Jeg er ikke alltid like flink til å lese bøker i utgivelsesåret.
I had a top ten with tv-shows, but it's after all a book blog. A top five of books I read in 2016 is a must. As long as I read the book in 2016 they're allowed to be on th elist. I'm not always the best in reading the books the year they are published.
1. Arv og miljø - Vigdis Hjorth
Denne boka treffer meg midt i hjertet. Temaet den skildrer er sårt, trist og dessverre en realitet for mange. Det er temaer som ikke er særlig belyst fra før, overgrep og familiesplittelse. Opplevelser er subjektivt, og hvem eier sannheten? Er ikke sannheten din og hva din opplevelse er? Debatten rundt denne boka har jeg ikke deltatt i, men jeg har fått med meg noe. Jeg gremmes over at den debatten kom med denne boka. Hvor ble det av den samme debatten da Karl Ove Knausgård kom ut med sine bøker? Uansett, så er denne boka på toppen av min bokliste. Det er den siste boka jeg har fullført i år, men den stikker dypt og vil huskes. Litterært godt skrevet uten store ord og klisjeer, men nakent, sårt og åpent. Les den!
2. Far din - Bjørn Ingvaldsen
Jeg er vant til lette humorbøker fra Ingvaldsen, men denne var ikke i samme sjanger. Dette er en barnebok, men jeg likte den veldig godt. Hvorfor skal mennesker dømmes på bakgrunn av hva nære slektninger gjør? Skal en sønn stilles til ansvar for hva en pappa gjør? Og jeg tror nok vi gjør det, dømmer mennesker for fort og uten nok kunnskap. Flytte grenser, bryte fordommer, det er det det handler om. Denne er heller ikke skrevet som en moraliserende og pedagogisk bok for barn. Det er lett for det blir bare helt kleint og ingen barn som leser det. Ingvaldsen skildrer opplevelsen og tar med leseren på det, og dermed står det fram som noe sårt, urettferdig og leseren får full medfølelse for hovedpersonen.
3. Alt jeg ikke husker - Jonas Hassen Khemiri
En bok hvor hovedpersonen allerede er død. En journalist skal prøve å nøste opp i hvem hovedpersonen var, og gjennom intervjuer og fortellinger får leseren vite hvem hovedpersonen var. En ikke ny fortellerteknikk, men ikke en som er brukt i så mange bøker jeg har lest. Khemiri skriver veldig godt og veldig ekte. Hvem er vi i andres minner? Hva vil du at andre skal huske om deg?
3. Everything I don't remember - Jonas Hassen Khemiri
A book where the main character is already dead. A journalist tries to figure out who the main character really was through interviews and stories, the reader gets to know the main character. It's a technique not frequently used, at least in the books I've read. Khemiri writes well and makes it feel real. Who are we in other's memories? What do you want other to remember about you?
4. Washingtondekretet - Jussi Adler Olsen
Hva skjer om en person bruker så mange år og så mye tid på å konspirere for å bli president? Hva skjer med USA? Hva skjer med verden? Aktuelle spørsmål i dag, ja. Måten konspirasjoner, planer og konsekvenser blir lagt fram har selvfølgelig klare linjer til presidentvalget i USA i høst, men står helt klart fint alene også. Olsen drar det langt over grensene for akseptabelt, men det skal jo en forfatter gjøre i visse sammenheng. Godt skrevet og fengende, selv om den noen steder blir litt langtekkelig.
4. The Washington Decree - Jussi Adler Olsen
What happens if a person uses many years and a lot of time to conspire to become president? What happens to the USA? What happens to the world? Current questions to ask today. The way the conspiracy, planning and the consequences are put here has a clear connection to the president election in the USA, but is not a prediction in any way. Olsen sometimes takes the plot a bit further down the road than I would have thought would be real, but that's how it's supposed to be in a genre like this, I guess. Well written, even though some parts of it is could have been cut a bit.
5. Hatet mitt får dere ikke - Antoine Leiris
Vi følte alle med Paris under terrorangrepet. Vi følte på sorgen, på redselen og på tapet av trygghet, menneskeliv og hverdagen. Antoine Leiris skrev et åpent brev til terroristene fjorten dager etter angrepet. Boka er hva han skrev videre på. Han mistet kona si, moren til sønnen deres under angrepet på Bataclan. Det er en bok om kjærligheten til kona, kjærligheten til sønnen og om sorgen, men det er ikke en bok om hat. Det var ikke mulig å lese uten tårer.
5. You Will Not Have My Hate - Antoine Leiris
We all felt the deepest sympathy with Paris during and after the terrorist attacks. We felt the sorrow, the fear and the loss of safety, human lives and the every day. Antoine Leiris wrote an open letter to the terrorists fourteen days after the attacks. The books is what he continued writing. He lost his wife, the mother of their son under the attack of Bataclan. This is a book about his love for his wife, the love for his son and the mourning, but it's not a book about hate. It was not possible to read without tears.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar