Ut av mørket

Ut av mørket av Sophie Kasiki handler om Sophie som jobber i Paris som sosialarbeider. Hun konverterer til islam. Tre av guttene hun kjenner fra jobben som sosialarbeider drar til Syria for å verve seg til IS. Av en eller annen årsak klarer de å overtale Sophie til å ta med seg sønnen Hugo på fire år for å besøke dem. Det blir selvfølgelig ikke som Sophie har tenkt, og det ender med at hun og sønnen blir holdt mer eller mindre som fanger av disse tre guttene. Akkurat dette er ikke noe nytt. Dette har jeg lest før, og det har blitt skrevet om før. Kanskje ikke akkurat om IS, men om kvinner som holdes fange av mannen på ferie tilbake til hjemlandet? Det hadde ikke gjort meg noe, om historien hadde fenget meg, om den var skrevet på en sånn måte at jeg hadde fått ekte sympati med hovedpersonen. Det gjør jeg dessverre ikke. På slutten av boka kommer det en del inn som er skrevet fra mannen til Sophies synspunkt, Julien. Da føler jeg mer sympati, og jeg merker at jeg blir mer dratt inn i fortellingen. Boka er ikke dårlig, og jeg tror egentlig at temaet er nyttig. At det er viktig å vise nyansene til de som velger å dra for å kjempe en hellig krig, i alle fall nyansene før de bestemmer seg for å dra. Det er nok ikke alltid like lett å oppdage tegn i forkant. Men jeg skulle ønske at den var beskrevet og skrevet på en slik måte at jeg fikk mer innblikk i følelsene til hovedpersonen, at jeg følte litt det hovedpersonen følte. Dette føltes mer som en oppramsing for å lære leseren noe, og det fungerer sjelden.

In the Night of Daesh by Sophie Kasiki is the story about Sophie who works in Paris as a social worker. She converts to Islam. Three of the boys she knows from her work as a social worker disappear to Syria. Of some reason they manage to convince Sophie to come and visit them in Syria and to bring her four year old son Hugo with her. Of course the visit doesn't play out like Sophie had imagined, and she ends up beeing held captured with her son. This is not a new story. It might be new with being captured by ISIS, but I've read the story before about women being captured by their husband in an islamic friendly country. I don't mind reading the same story again as long as the storytelling is good. Unfortunately I don't find this one particularly good. I don't really feel with the main character or feel the feelings the main character feels. At the end of the book there's a part written with the Sophie's husband, Julien's point of view. I feel instantly more dragged into his part of the story, and I feel more sympathy for him. The book isn't bad, and I think the theme of the book is important. To show the nuances of people who choose to fight the holy war, at least the nuances before they decide to go. It's not alway easy to discover signs in front. But I wish the book was written and told in a way that makes the reader a better insight in the emotions of the main character, that I felt what the main character felt a bit more. It feels a bit like a story told to learn the reader something, and in my opinion a clear teaching goal is almost never a success.