Lyden av asfalt

Hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg
hvis jeg var deg så ville jeg spandert en fyll på meg
tenk på alt det morsomme vi sammen kunne gjort
hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg

(Hvis jeg var deg av Jokke & Valentinerne) 

En tidligere klassekamerat anbefalte meg å lese Lyden av asfalt av Yngve Kveine. Vet ikke helt hvorfor, men det er en bok jeg ikke hadde hørt om tidligere. Egentlig burde det være en bok jeg hadde plukket opp, siden boka er skrevet av en som er vokst opp omtrent samme sted som meg på omtrent samme tid som meg. Jeg vet ikke helt hvor fascinerende og god jeg hadde syntes boka hadde vært om det ikke hadde vært for det. Men siden jeg nå delte en god del ungdomsminner som forfatteren, må jeg si at boka fenget meg skikkelig. Denne høsten har jeg jo blitt tatt med tilbake til hvordan det er å være ungdom, gjennom Skam, og nå ble jeg tatt med enda lengre tilbake. Lyden av asfalt handler om en guttegjeng som vokser opp på Linderud i Groruddalen. Måten forfatteren beskriver miljøet på Linderud på sent 80-tallet/tidlig 90-tallet, får meg rett tilbake i tid. Det er levende, og jeg kjenner igjen noen av karakterene i boka hans også. Jokke og Valentinerne var absolutt en del av musikkbildet, og forfatteren bruker tekstene til Jokke godt i boka. Samtidig tror jeg at det er gjenkjennelsen av oppvekst og miljø som treffer meg sterkest og ikke nødvendigvis hovedpersonen og utviklingen til hovedpersonen, og det tror jeg neppe er et pluss for boka. Språket til Kveine er godt, og handlingen er til tider veldig god. Det hangler litt inni mellom, og jeg føler at den gode driven ikke alltid er tilstede. Siden det er en bok som for meg ble mye mimring, likte jeg den godt. I alle fall den delen som foregår på Linderud skole, men jeg mistet litt grepet utover i boka. En god bok jeg kan anbefale, men kanskje mest til deg som er vokst opp i Groruddalen på samme tid.

Reading Challenge 2017

Jeg elsker utfordringer! Spesielt utfordringer jeg ikke er helt sikker på om jeg kommer til å klare. I noen år har min utfordring vært å lese 104 bøker i året. I fjor klarte jeg det, i år har jeg også klart det. Bare at i år falt jeg litt av med å notere ned alle bøkene jeg leste. Skal prøve å være flinkere til det i 2017. Hang ikke med på Goodreads eller på min egen liste i år. Jeg vet jeg har lest godt over 104 bøker, men noen er barne- og ungdomsbøker.

En annen utfordring jeg hadde lyst til å prøve meg på var Popsugars Reading Challenge, men den gikk i glemmeboka under 2016. Jeg ser at jeg har mange av utfordringene der, uten at jeg har krysset av og matchet bok med utfordring. Bok fra biblioteket er ingen utfordring, siden jeg bruker biblioteket flittig. Årets bok med blå cover må være All The Light We Cannot See av Anthonty Doerr. Jeg har også lest grafisk roman, dystopi, diktsamling og bok publisert i 2016. Tror jeg skal se om jeg klarer Popsugars Reading Challenge 2017, og se om jeg ikke kan linke til den hver gang jeg leser en bok som passer inn. Det blir mer oversiktlig enn et samleinnlegg på slutten av året. Har du noen ufordringer for neste år?

I love challenges! Specially challenges I'm not sure if I can make. I have had a challenge to read 104 books a year. Last year I made it, and this year as well. the only thing is that this year I didn't keep a record of all the books I've read. I'll try to do better in 2017. Didn't really update my Goodreads profile or my own list at home. But I know I've read a lot more than 104 books, but some of them are children- and youth books.

Another challenge I wanted to try was Popsugars Reading Challenge, but I kind of forgot that one some time during 2016. I see that I've made a lot of the challenges, but I didn't cross it out and match it with a book. Reading a book from a library is not really a challenge, since I use the library all the time. The book with blue cover has to be All The Light We Cannot see by Anthony Doerr. I have also read a grafical novel, a dystopian novel, a book of poetry and a book published in 2016. I think I'm going to go for Popsugars Reading Challenge 2017, and I'll try to link to it every time I read a book fiting the challenge. I think that will be better than posting all the books in one post at the end of the year. Do you have any challenges you want to join next year?

Top 5 in 2016 Books

Jeg hadde en topp ti med tv-serier, men dette er tross alt en bokblogg. En topp fem av bøker jeg har lest i 2016 er på sin plass. Det er ikke sikkert bøkene er gitt ut i 2016, men så lenge jeg har lest dem i 2016 tar jeg dem med. Jeg er ikke alltid like flink til å lese bøker i utgivelsesåret.

I had a top ten with tv-shows, but it's after all a book blog. A top five of books I read in 2016 is a must. As long as I read the book in 2016 they're allowed to be on th elist. I'm not always the best in reading the books the year they are published. 

1. Arv og miljø - Vigdis Hjorth
Denne boka treffer meg midt i hjertet. Temaet den skildrer er sårt, trist og dessverre en realitet for mange. Det er temaer som ikke er særlig belyst fra før, overgrep og familiesplittelse. Opplevelser er subjektivt, og hvem eier sannheten? Er ikke sannheten din og hva din opplevelse er? Debatten rundt denne boka har jeg ikke deltatt i, men jeg har fått med meg noe. Jeg gremmes over at den debatten kom med denne boka. Hvor ble det av den samme debatten da Karl Ove Knausgård kom ut med sine bøker? Uansett, så er denne boka på toppen av min bokliste. Det er den siste boka jeg har fullført i år, men den stikker dypt og vil huskes. Litterært godt skrevet uten store ord og klisjeer, men nakent, sårt og åpent. Les den!


2. Far din - Bjørn Ingvaldsen
Jeg er vant til lette humorbøker fra Ingvaldsen, men denne var ikke i samme sjanger. Dette er en barnebok, men jeg likte den veldig godt. Hvorfor skal mennesker dømmes på bakgrunn av hva nære slektninger gjør? Skal en sønn stilles til ansvar for hva en pappa gjør? Og jeg tror nok vi gjør det, dømmer mennesker for fort og uten nok kunnskap. Flytte grenser, bryte fordommer, det er det det handler om. Denne er heller ikke skrevet som en moraliserende og pedagogisk bok for barn. Det er lett for det blir bare helt kleint og ingen barn som leser det. Ingvaldsen skildrer opplevelsen og tar  med leseren på det, og dermed står det fram som noe sårt, urettferdig og leseren får full medfølelse for hovedpersonen.

3. Alt jeg ikke husker - Jonas Hassen Khemiri
En bok hvor hovedpersonen allerede er død. En journalist skal prøve å nøste opp i hvem hovedpersonen var, og gjennom intervjuer og fortellinger får leseren vite hvem hovedpersonen var. En ikke ny fortellerteknikk, men ikke en som er brukt i så mange bøker jeg har lest. Khemiri skriver veldig godt og veldig ekte. Hvem er vi i andres minner? Hva vil du at andre skal huske om deg?

3. Everything I don't remember - Jonas Hassen Khemiri
A book where the main character is already dead. A journalist tries to figure out who the main character really was through interviews and stories, the reader gets to know the main character. It's a technique not frequently used, at least in the books I've read. Khemiri writes well and makes it feel real. Who are we in other's memories? What do you want other to remember about you? 

4. Washingtondekretet - Jussi Adler Olsen
Hva skjer om en person bruker så mange år og så mye tid på å konspirere for å bli president? Hva skjer med USA? Hva skjer med verden? Aktuelle spørsmål i dag, ja. Måten konspirasjoner, planer og konsekvenser blir lagt fram har selvfølgelig klare linjer til presidentvalget i USA i høst, men står helt klart fint alene også. Olsen drar det langt over grensene for akseptabelt, men det skal jo en forfatter gjøre i visse sammenheng. Godt skrevet og fengende, selv om den noen steder blir litt langtekkelig.

4. The Washington Decree - Jussi Adler Olsen
What happens if a person uses many years and a lot of time to conspire to become president? What happens to the USA? What happens to the world? Current questions to ask today. The way the conspiracy, planning and the consequences are put here has a clear connection to the president election in the USA, but is not a prediction in any way. Olsen sometimes takes the plot a bit further down the road than I would have thought would be real, but that's how it's supposed to be in a genre like this, I guess. Well written, even though some parts of it is could have been cut a bit. 

5. Hatet mitt får dere ikke - Antoine Leiris
Vi følte alle med Paris under terrorangrepet. Vi følte på sorgen, på redselen og på tapet av trygghet, menneskeliv og hverdagen. Antoine Leiris skrev et åpent brev til terroristene fjorten dager etter angrepet. Boka er hva han skrev videre på. Han mistet kona si, moren til sønnen deres under angrepet på Bataclan. Det er en bok om kjærligheten til kona, kjærligheten til sønnen og om sorgen, men det er ikke en bok om hat. Det var ikke mulig å lese uten tårer.

5. You Will Not Have My Hate - Antoine Leiris
We all felt the deepest sympathy with Paris during and after the terrorist attacks. We felt the sorrow, the fear and the loss of safety, human lives and the every day. Antoine Leiris wrote an open letter to the terrorists fourteen days after the attacks. The books is what he continued writing. He lost his wife, the mother of their son under the attack of Bataclan. This is a book about his love for his wife, the love for his son and the mourning, but it's not a book about hate. It was not possible to read without tears. 

Top 10 in 2016

Det er tid for lister og oppsummeringer som alltid på tampen av året. Jeg har tenkt å holde dette til en bokblogg, men litt tv må inn her også. Vi ser jo tv anderledes nå enn før. Det streames mer, og jeg ser nesten ikke lineær tv i det hele tatt. Det at det streames mer, gjør også at serier kan ses når som helst og ikke bare året en serie kommer ut. Jeg tar utgangspunkt i hvilke serier jeg har sett i 2016.


1. Skam, sesong 3
Ja, det er en ungdomsserie, og det har blitt skrevet utrolig mye om den i det siste. Det er bare ikke til å komme utenom at sesong 3 var et ekstremt godt stykke arbeid innen sjangeren. Ikke bare storyline, som er utrolig detaljert og hvor det meste er tight og kan tillegges en mening, men også bruken av realtime og virkemidler på forskjellige sosiale plattformer. Ja, det ble gjort i sesong 1 og sesong 2 også, men i sesong 3 ble også fraværet av posting på sosiale plattformer brukt som et virkemiddel i handlingen. Selv om det er hovedpersonen Isak sitt møte og oppgjør med fordommer og personlig utvikling som er fokus, blir han og seerne tatt med på en følelsesmessig berg- og dalbane gjennom sesongen. Ikke ulikt ups and downs til en som er bipolar. Neppe tilfeldig, det heller. Med et klart LGBT-tema og i tillegg ble psykisk sykdom også et tema, så er dette i mine øyne, den viktigste sesongen. Og Julie Andem klarer å skildre kjærlighetshistorien og karakterene på en nydelig, ærlig og sår måte. Sammen med veldig mange andre vil jeg også si at Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm sine skuespillerprestasjoner er noe av det bedre jeg har sett på lenge. Håper det regner priser over både dem og Andem i nær framtid. Tipper at det ikke er det siste vi ser av de to unge gutta.


2. Stranger Things
Det er noe med Winona Ryder. Hun har en tilstedeværelse utenom det vanlige, og jeg fryder meg over å se henne igjen. Og denne rollen er noe jeg ikke er vant til å se henne spille, litt sånn sliten og passe ustelt. Denne serien er absolutt ikke i min sjanger, men jeg ble dratt inn i den. Den Stand By Me-aktige stemningen blant guttegjengen, den rolige mystikken i starten fikk meg hektet før det virkelig unaturlige kom inn i bildet. Også er det noe med det såre håpet til en mor som gjør noe med meg og treffer meg midt i alt det unaturlige med monstre og parallelle verdener.

3. Making a Murderer
Denne kom ut i 2015, men jeg så den ikke før på nyåret 2016. En snakkis for et år siden. En dokumentar om en jeg vil si ikke er en spesielt sympatisk person. Og kanskje nettopp der ligger fascinasjonen min. En hovedperson jeg ikke føler noe stort behov for å sympatisere med, en som ikke er av de mest intelligente, men samtidig så er det noe med et rettssystem som ikke klarer å behandle mennesker likt. Det tenner noe i rettferdighetssansen min, og jeg skjønner at denne serien er sett fra et synspunkt og at serieskaperne har tatt standpunkt. Allikevel klarer jeg ikke fri meg for at dette kanskje går an å gjøre, og da får den litt usympatiske personen likevel sympati. Og en sånn dokumentar som denne får meg også til å tenke på alle de som det ikke blir laget en dokumentar om og som kanskje opplever noe lignende? Ja, det kan hende jeg er påvirket av Serial også.

4. Westworld
Jeg liker som sagt ikke sci-fi, men jeg tror kanskje jeg snart må slutte å si det. Denne serien slukte jeg på to dager. Det er noe med det repetative som danner et mønster, som til slutt endres og gir plot-twisten. Det er noe med å ikke vite om alle er mennesker, men hva er et menneske når gjester kan oppføre seg på den måten? Det er en del ting i denne serien som gjør at jeg må se siste episode igjen, for å sjekke detaljene før neste sesong kommer. Fascinerende tema og fascinerende serie.

5. Hip Hop Evolution
Kanskje ikke den beste serien verken teknisk eller innholdsmessig, men for meg var den bare veldig morsom å se. En gang i tiden var hip hop det som var viktig i verden og det eneste. Det har endret seg, men det er veldig gøy å ta en tur ned memory lane. Det gjør absolutt denne korte serien her. Inneholder også en del intervjuer jeg setter pris på. Starten på hip hop, mimre.

6. Jessica Jones
Sånn bortsett fra at Krysten Rytter er utrolig hot som Jessica Jones, er også serien godt laget. Det er spenning, action og superhelter. What's not to like? Spesielt liker jeg at det er en kvinnelig superhelt. Serien er fra 2015, men jeg så den ikke før i 2016. David Tennant er en skremmende og mørk Kilgrave. God spenning mellom Rytter og Tennant.


7. Rectify
I starten lurte jeg litt på hva det var for serie. Den er noe utenom det vanlige. Det er et veldig rolig tempo i serien, og noen ganger virker det som om det egentlig ikke skjer så mye. Samtidig er det noe ved den som får deg til å ville se videre. Kanskje det at den tar ting så rolig? Det gjør noe med stemningen i serien. Karakterene er gode og ikke ensidige som de ofte blir i noen serier.

8. Gilmore Girls, siste sesong
Trenger vi en reunion av alle serier? Nei, vi gjør ikke det. Men det var så himla koselig å være tilbake i Stars Hollow igjen. Det skjer ikke noe hele tiden, men det er noe med dialogen, stemningen og det kjente igjen. Tror neppe denne serien hadde vært på min topp 10 liste om jeg ikke hadde hatt et så godt forhold til de tidligere sesongene. Det er litt småkleint inni mellom, handlingen er ikke alltid helt logisk og ei heller skuespillerprestasjonene. Kanskje fordi det er så lenge siden sist? Uansett, så er det en koselig serie som får roet tempoet og får meg til å ønske meg til en liten by som Stars Hollow hvor alt bare ordner seg og allle kjenner alle. Tiden har omtrent stått stille i ti år. På godt og det litt mer negative det innebærer for en serie.


9. Ray Donovan, sesong 4
Likte de tre første sesongene til Ray Donovan, og sesong 4 er bra. Joda, jeg innrømmer at jeg startet å se serien pga. Kate Moennig. Bare å innrømme at hun var årsaken til at jeg startet å se på serien, men den har vokst på meg. Jeg liker Ray Donovan.

10. Orange Is The New Black, sesong 4
Joda, det er kanskje lite nytt, men jeg liker serien. Det er en serie som generelt får meg i godt humør. Denne sesongen var ikke bare feel-good og humor heller, men tok opp litt alvorligere tema også. Digger det fortsatt.

London Tag

Kom over denne i En boknerd sin blogg, og siden London er min favorittby, måtte jeg ta utfordringen. Det er NTwins som har laget spørsmålene.

1. Når var du i London for første gang?

Jeg var i London første gang da jeg var 16 år. 


2. Hva liker du best med London?

Det  yrende livet og at det alltid skjer noe. 

3. Hva liker du minst med London?

Det er alltid kø og alltid folk, men samtidig så er det en del av sjarmen. 

4. En butikk du må innom hver gang du er i London.

Jeg må alltid innom Selfridges, men det er mye jeg føler for å gjøre når jeg er i London. 

5. Har du en favoritt restaurant i London?

Ping Pong ved Carnaby St. er en av dem, også har jeg noen små restauranter som jeg ikke husker hva heter, men som jeg husker hvor er. 

6. Favoritt musikal?

Rent, den gikk veldig kort i London begge gangene den ble satt opp, men har sett Les Miserables flest ganger i London. 

7. Hva er det mest turist-aktige du gjør i London?

Jeg sitter ute på Covent Garden og ser på livet, og ellers vandrer i Regent St.


8. Er det en ting du ikke har fått gjort ennå, men har veldig lyst til å gjøre i London?

Det er en hel haug med ting, så det er derfor jeg har så lyst til å dra flere ganger til London. 


9. En ting jeg syns du bør gjøre hvis du skal til London.


Jeg synes det første man skal gjøre er å ta livet helt med ro, dra inn atmosfæren og stemningen i London, sett deg gjerne ned ute på Covent Garden med et glass forfriskende og se på livet. 

10. Beste minne i London?

Det må være U2-konserten på O2 november 2015, for det var en helt utrolig bra konsert. Muse-konsert på Wembley i 2010 er en god annen plass. 

Reading projects

Jeg har ikke akkurat oppdatert her i det siste, men det betyr ikke at jeg ikke leser. Jeg leser hver dag. Nesten! Eller, jeg leser jo hver dag, det er bare ikke hver dag jeg leser i en skjønnlitterær bok. Riktignok sjelden det skjer, men det har skjedd. Tenkte jeg skulle ta opp bokblogging igjen. Det blir nok ingen lengre bokanmeldelser, siden jeg foretrekker å lese flere bøker enn å skrive lange bokanmeldelser. Det finnes drøssevis med bokblogger som analyserer og anmelder bøker, så les de lange og gode anmeldelsene der. Jeg tror jeg skal holde meg til korte anmeldelser, og jeg kommer til å bruke bloggen på litt samme måte jeg bruker strikkebloggen min. Nemlig en oversikt for meg selv over hva jeg har lest. Strikkebloggen er riktignok en oversikt over hva jeg strikker og kjøper i løpet av et år.

Har noen nyttårsforsetter for boklesingen i 2017, men tenker at jeg kommer tilbake til det i starten av 2017. Elsker utfordringer av slaget som får meg til å lese mer. Alltid spennende med et nytt år som skal fylles med gode bokopplevelser.

I haven't excactly updated anything in here lately, but it doesn't mean I don't read. I read every day. Almost! Or, I read every day, but not every day I read something in a fiction book. It almost never happens, but it has happened once or twice. I thought about starting blogging again. I don't see me writing long book reviews, since I prefer to read instead of writing the book reviews. There are tons of book blogs analyzing and writing book reviews, so read the long and good reviews there. I think I'll keep to short reviews and I'll be using this blog the same way I use my knitting blog. To keep track of what I read throughout the year. My knitting blog is not for books I read, but to keep track of what I knit and buy of yarn during a year.

I have some new year's resolutions for my reading in 2017, but I'll get back to that in the start of 2017. I love challenges and especially a challenge that makes me read more. Always exciting with a brand new year just waiting to be filled with good book experiences.