Simon vs The Homo Sapien Agenda

En bok om unge Simon som er homofil, og han virker i grunnen ganske så trygg på det selv. Men han er ikke åpen og har ikke fortalt det til noen, så litt usikkerhet opp i det hele med tanke på omgivelsene. Simon selv virker veldig sikker på at det er homofil han er, selv om han grubler en del på venner og familiens reaksjoner. Noe jeg antar er veldig normalt for alle som oppdager at de er skeive. Boka tar også opp spørsmålet om nødvendigheten av å komme ut. Det burde egentlig ikke være nødvendig? Boka tar opp hvordan vi uten å tenke over det antar ting om folk, eks. at alle er heterofile, at en som skriver grammatisk korrekt er hvit, et eksempel fra boka. Det får meg til å tenke på andre ting i livet vi automatisk antar som sannheter uten å vite det.

Boka beskriver forelskelsen mellom Simon og Blue på en god måte. Med en god måte mener jeg at boka ikke går i fella ved å gjøre det til en stor greie at det er to gutter. Noe som jeg synes det er flere bøker og serier som klarer å i det siste. Boka klarer også å gi karakterene litt dybde, selv "skurken" i fortellingen, Martin, blir beskrevet som sårbar og menneskelig.

Jeg liker at det kommer flere bøker med homofile og lesbiske hovedkarakterer, og hvor det heller ikke er for mye dramatikk rundt det å være skeiv. Det er jo ikke så ekstremt mye dramatikk i virkeligheten heller, men mer et indre følelseskaos eller tankerekke på hva omgivelsene sier. Det er bra at bøker og serier holder seg til virkeligheten, til å gjrøe det å være skeiv til noe normalt. Ved å skrive bøker med skeive hovedkarakterer tar det vekk noe av det skumle, farlige og ukjente, og jeg liker at det blir så normalt. Vi trenger det fortsatt. Jeg skulle ønske vi ikke trengte det, men fortsatt nødvendig. Anbefaler boka.

A book about young Simon who is gay, and he's pretty confident on himself. But he's not openly gay and hasn't told anybody, so he has a  bit of insecurity as most teenages. Mostly regarding his surroundings and how they will react to him being gay. Simon seems pretty secure about his sexuality and being gay, and it's mostly how others will react to him he is worried about. Something I guess is pretty normal for a gay person. The book also raises the question about the necessarity about coming out. Shouldn't it be unnecessary to come out? The book also confronts our assumptions we always have and maybe don't think about, we always assume every one is heterosexual, we assume the person behind a grammatically perfect written text is white, an example from the book. Makes me think about other assumptions we have.

The book describes the growing love between Simon and Blue in a very good and realistic way. The book doesn't fall into the drama trap and making it a big deal being two boys. I feel more books and TV-shows manage to do this nowadays. The book also manages to give the characters depth, even the "bad guy", Martin, is portraited with vulnerable sides as well.

I love the increasing number of books with gay and lesbian main characters, and the lack of huge drama surrounding the fact of being gay. In real life there isn't too much drama either, it's more an inner conflict or an emotional chaos or mess of thoughts concerning the surrounding's reactions. It's a good thing books and series keep it real and grounded. By writing books and making shows about gay main characters, the homophobia and fear around the topic will disappear. The more we see gay characters, the more normal it will appear. And it is normal. It's sad it's not yet. I recommend the book. Read it, and let your kids read it.