Yes It's Fucking Political

Sang Skin fra scenen i går. Og ja, det er politisk! Jeg har ingenting imot artister som blander politikk og underholdning. Skin og Skunk Anansie er intet unntak. De har alltid hatt et politisk budskap og har absolutt ikke endret det. Skin oppfordrer til bruk av knyttneve som et nei til fascisme, nei til homofobia, nei til forskjellsbehandling basert på religion, hudfarge og kjønn. Hun oppfordrer oss til å starte med oss selv og de rundt oss. Vi er med på den. I alle fall under konserten, men så kan man jo håpe at det faktisk er noen flere som går ut etter konserten og tar oppfordringen.

Skunk Anansie har holdt seg godt. De spiller mange av de gamle sangene, og de første fire sangene spilles uten pause mellom. Publikum er med fra starten, og Skin får alle på sitteplassene til å reise seg og danse med Twisted (Everday Hurts). Og i følge Skin lager Oslo mer lyd enn Sverige. Sånt liker vi! Og når har glitterjakke med lasergitter på scenen noen gang vært feil? Eller stagediving hvor mikrofoner forsvinner? (Den ble funnet igjen.) Skin sin utstråling fra scenen, hennes energi og en morsom dialog med publikum, gjør at selv en som ikke er svoren Skunk Anansie-fan, blir det i løpet av kvelden. Charlie Big Potato avslutter en strålende onsdagskveld. Og ja, jeg må nok høre på noen flere Skunk Anansie-sanger enn de omtrent fem sangene jeg hadde hørt før jeg gikk på konserten.

(Tittel: Yes It's Fucking Political - Skunk Anansie)

That's what Skin song yesterday. And yes, it is political! I've got nothing against artists mixing politic and entertainment. Skin and Skunk Anansie no exception. They've always had a political message and that hasn't changed. Skin encourages us to use our fist as a symbol of no to fascism, no to homophobia, no to discrimination based upon religion, skin color and gender. She challenges us to start with our selves and the people close to us. We all agree! At least during the concert, but you could hope some of us actually do take the challenge with us when we leave the concert.

Skunk Anansie keeps up. They play a lot of their old songs, and the first four songs are played without a break. The public is on their side from the start, and Skin even gets the sitting row people to get up and dance during Twisted (Everyday Hurts). And according to Skin, Oslo makes more noise than Sweden! We love that! And when has ever a glitter jacket with a laser bars been wrong? Or stage diving where a mice disappear? (It appeared again.) Skin's charm, her energy and a fun dialogue with the public makes a fan of anyone who wasn't already. Charlie Big Potato ends the brilliant evening. And yes, I have to listen to more than the about five songs of Skunk Anansie I had heard before I went to the concert yesterday.

(Title: Yes It's Fucking Political - Skunk Anansie)