Slik lever vi her

Slik lever vi her av Mari Ulset handler om Åshild. Åshild har det meste, hun er gift, to barn, et hus som kunne vært avbildet i interiørmagasiner, venninner som møtes til jentelunsjer og kos, men noe savner hun allikevel. Hun er liksom ikke helt fornøyd, hun jakter på den rette følelsen. Åshild klarer ikke sette ord på det, men noe mangler. Hun tenker ut fra bilder som kan postes på Facebook og Instagram, og hun søker etter det perfekte. Men finnes det perfekte livet? Temaet er absolutt aktuelt i disse SoMe-tider, men jeg synes ikke alltid Mari Ulset klarer å få det ut. Historien om Åshild er grei nok, men den overbeviser ikke gjennom hele boka. Kan hende det er fordi jeg føler at jeg ikke kommer helt under huden på Åshild, men det kan godt hende at det er meningen også. Siden Åshild vil framstå som perfekt på overflaten og bryr seg mye om fasaden, så kan det hende leseren blir holdt mye på overflaten selv om vi får et visst innblikk i tankene hennes. Jeg føler liksom ikke at det blir helt ekte eller at sympatien ender der, men det kan godt hende at det er meningen med tanke på temaet.