Alltid tilgivelse

Anne B. Ragde har med Allitd tilgivelse tatt oss med tilbake til Neshov nok en gang. Jeg like virkelig Berlinerpoplene og de originale karakterene der. Det er en stund siden jeg leste den boka, men stemningen i boka og følelsen jeg fikk da jeg leste bøkene, sitter fremdeles i. Jeg er litt mer usikker på Alltid tilgivelse. Stemningen er nesten der, men bare nesten. Jeg tror det har noe med at jeg ble så bergtatt første gangen, og det er vanskelig å gjenskape det. Sjarmerende og lettlest, men jeg ble ikke like bergtatt denne gangen. Boka er absolutt ikke dårlig, men er nok bare at jeg likte de andre så godt. Det er Torunn som er viet mest plass, men jeg merket at jeg hele tiden ventet på mer fra Erlend og Krumme i København. Det er absolutt god bruk av tid å lese denne boka.