Z for sorry

Z for sorry av Marit Kaldhol er en bok om å være alene og utenfor. Susan har flyttet på hybel og startet på videregående skole. Hun skal danse og fokusere på fremtiden. I starten av boka føler jeg forventningene, positive forventninger til framtiden, om alle mulighetene som står åpne og hvordan en ung jente står på terskelen til et nytt liv. Det går ikke som Susan håpet. Hun blir oversett av de andre jentene i danseklassen. De fryser henne ut når det er gruppearbeid, og hun tilbringer kveldene alene på hybelen sin. Kaldhol beskriver veldig godt den sårheten og ensomheten til en jente hivs liv overhodet ikke matchet forventningene. Det er mye som ikke blir sagt, men som leseren aner mellom linjene og som om mulig blir enda sårere av den grunn. Boka er bygget opp slik at vi møter Susan i sykehussenga, mens handlingen hele tiden hopper tilbake i tid for å nøste opp hva som har skjedd. Anbefales! Jeg har også funnet ut at det er en bok til om Susan, Zweet. Den har jeg ikke lest, men skal nok gjøre det nå.