Fedrenes løgner Tom Egeland

Jeg oppdaget Tom Egeland i år, og jeg har klart å lese noen av de bøkene hans i år. Denne boka er litt anderledes enn de andre av ham jeg har lest. De bøkene jeg har lest av ham hittil har vært krim, mens denne var en litt annen type bok. Her er det historien til tre forskjellige generasjoner som flettes inn i hverandre og hvor hemmeligheter fra fortiden avdekkes. Ikke så aller verst bok, men må innrømme at jeg liker best Egeland sine krimbøker! Det kan også ha med at jeg ikke ble bergtatt av noen av hovedpersonene.

Venstre hånd over høyre skulder Selma Lønning Aarø

Oppmuntret etter forrige bok av Selma Lønning Aarø, startet jeg på denne. Jeg må innrømme at jeg måtte starte to ganger på den, før jeg kom ordentlig i gang. Starten var veldig rar, men når jeg kom meg inn i historien, er det en god bok. Jeg liker synsvinkelskifte, selv om jeg nå nettopp leste en bok med samme virkemiddel. Det funker i denne historien også. Selve historien er jo klassisk, gift mann treffer en annen og er utro, elskerinnen blir gravid. Selma Lønning Aarø klarer å gjøre historien til en jeg klarer å forstå mannen, elskerinnen, kona og datteren på samme tid. Jeg liker at leseren først får hele historien etter å ha sett den fra forskjellige synsvinkler. Liker fortsatt Selma Lønning Aarø og kommer helt sikkert til å lese flere bøker av henne.

A Fine Balance Rohinton Mistry

The start of this book is just fantastic. Mistry starts telling the story from one point of view making the reader or me, give all the sympathy to that character. Then he switches point of view, making me understand the other character I just almost hated. He switches point of view during the story, but the four main characters end up together and the way he describes them, makes me love them all. I feel everything they go through and I don't want the book to stop. I just want to continue to be a part of these wonderful character's life! This book was just a book to love!

En rekke avbrutte forsøk Selma Lønning Aarø

Dette er den første boka av Selma Lønning Aarø jeg har lest, og jeg må innrømme at det ga mersmak. Boka handler om forfatteren som skal skrive en biografi eller en samling historier fra eget liv, men blir avbrutt av familie og venner som ikke er enige med forfatterens versjon. Boka er humoristisk og morsomt skrevet. Jeg sitter og humrer for meg selv gjennom omtrent hele boka. En lettlest feel-good-bok som ikke går i sjangeren med Bridget Jones og andre skjønnlittære karakterer med kjærlighetssorg og andre problemer. Anbefales på det varmeste!

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist

Jeg likte Potensgiverne av samme forfatter. Den boka hadde en helt egen stemning, og søstrene var beskrevet så godt at jeg følte jeg var tilstede. Rapsgubbene er mer av det samme, men med to brødre. Selv om det er godt beskrevet, så er det litt for mye av det samme. Av en eller annen grunn klarer ikke disse brødrene å fenge meg like godt som søstrene i den forrige boka. Boka er sjarmerende, men ikke like fengende som den første. Sikkert fordi mye av det virker som en repetisjon fra første bok.

Dager uten sko Sverre Henmo

Denne boka handler om en forfatter som ikke beveger seg utenfor sin egen dør. Han får alt levert på døra, og har vel etterhvert opparbeidet en redsel for å bevege seg utenfor blokka der han bor. En dame som flytter inn ved siden av får han til å utfordre seg selv samtidig som sønnen skal komme på besøk. Jeg synes at Henmo skriver bra og jeg liker karakterene hans. Ikke den beste boka jeg har lest, men den griper meg samtidig på et vis.

Innsirkling 2 Carl Frode Tiller

Bokblogg er bra, men jammen er det en større utfordring å oppdatere bloggen enn å lese 104 bøker på 52 uker foreløpig. Jeg henger etter her på bloggen.

Jeg har for en tid tilbake lest Innsirkling 2. Den fortsetter i samme stil som første bok, men med 3 nye personer. Den er like godt skrevet, den får meg til å undre på hele opplegget som startet bok 1 og får meg til å stille spørsmål om hovedpersonen vi fortsatt ikke har møtt annet enn gjennom personene som beskriver han. Jeg gleder meg allerede til den tredje boka. Det er også utrolig hvor mange skjebner som finnes i ett og samme miljø, men det er kanskje litt sånn?

Jeg var også på teater og fikk med meg teaterstykket av første bok, Innsirkling. Må innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg dro, for jeg klarte ikke se for meg hvordan boka kunne komme til live på en scene. Jammen glad det er andre enn meg som har jobben med å få bøker til scenen, og han/hun som gjorde den jobben med Innsirkling har gjort en fantastisk jobb. Dette stykket var veldig bra! Det hjalp også at skuespillerne gjorde en veldig god jobb. Spesielt likte jeg Tobias Santelmann sin tolking av Jon.

Potensgiverne

Potensgiverne er en søt bok. Karin Brunk Holmqvist skaper en idyllisk og veldig søt ramme rundt historien om to eldre søstre som bor sammen på et lite sted i Sverige. Hun beskriver så godt at jeg omtrent lukter kaffen i stua og utedoen. Selve historien er koselig og full av små, morsomme detaljer. Dette er en bok som får deg i godt humør. Jeg satt og småhumret! Den er lettlest og et morsomt avbrekk i hverdagen.

Sara's Key

I knew just by reading on the cover that this book would make me cry. I just didn't know how much! The story is important to tell, from second World War. The main event is the round up of jews in Paris, where over 3500 jews were put in Velodrome d'Hives for several of days before they were shipped off to working camps in France and later concentration camps in Germany. I had never heard of it before I read this book. It's an important part of history, and I think it's important not to forget even though second World War reveals a dark side of mankind. The story is about Sara and her family, they got sent to Velodrome d'Hives, but not Sara's brother. He hid in a cabinet and Sara locked it with her key. The parallel story is about the family who lives Sara's old apartment in our time. The stories come together in a very good way, even though it breaks my heart. This was a book I just couldn't put down. It was well written, the story is heartbreaking and pulls you right in and I don't think I've cried this much for a long time! It's been made into a movie as well, and it's premiering in my country in April. I don't think I'll be able to watch it in the theatre, I'm afraid me sobbing and crying would desturbe the other moviegoers. I think I just wait until I can buy the dvd and watch it home with a box of Kleenex.

Vindens sønn av Henning Mankell

Jeg har ikke lest andre bøker av Mankell enn krimbøkene hans. Det er også en god stund siden jeg leste noe han hadde skrevet. Selvfølgelig flere grunner, men en var at det liksom ikke fristet med de andre bøkene hans. Den mest selvsagte årsaken var jeg fikk minimalt med lesetid og leste omtrent 10 bøker i året. Nå som jeg er inne i en lesehestperiode, måtte jeg plukke med en av hans andre bøker. Denne boka handler om en evig student som drar til Afrika, adopterer en gutt og tar han med tilbake til Sverige. Det er jammen bra at handlingen er lagt til 1870-tallet, for jeg merket at jeg ble småprovosert over alle fordommene i boka. Joda, jeg er helt sikker på at det var eksotisk og uvanlig med afrikanere i Sverige på den tiden, men makan. Jeg er glad for at mange av fordommene er borte, selv om mange henger igjen. Jeg synes at boka er velskrevet og fordommer, holdninger og miljøet i samfunnet generelt kommer godt fram. Det er samtidig en sår og tragisk historie. Skal nok ta finne fram flere bøker av Henning Mankell dette året her.

Winter's Bone Daniel Woodrell

Winter's Bone is a heartbreaking story without being heartbreaking if that makes sense. It's written more in a matter of fact than feel sorry for the main character. I still do, though. I've read that the environment the story is set, is Woodrell's childhood environment and therefor described believable. I think that's true. The setting is dark, poor and very far from the world as I know it, but I believe it when Woodrell writes about it. I admire Ree Dolly, she must be the toughest 16-year-old in fiction. She takes care of her brothers and her mother, and at the same time she tries to find her father so they don't lose their house and land. As a mum it's heartbreaking to think about a young girl taking care of the house and the family alone. I know it's a different world, but still my heart aches. I think this book was really well written, it's touching and it's tough.

Blomsterhandlersken Gro Dahle

Blomsterhandlersken er en roman om samlivsbrudd og rare tanker. Hovedpersonen, Sigrid, har noen underlige tanker og betraktninger om livet og om forholdet til mannen. Det er inni mellom jeg tviler litt på troverdigheten til Sigrid og lurer litt på hvordan betraktingene hennes hadde vært fra mannens eller barnas synsvinkel. Jeg får ikke helt taket på Sigrid, men det kan være for at jeg ikke klarer å bygge opp den store forståelsen for tankene hennes. Boka er godt skrevet, men jeg innrømmer at Sigrid ikke appellerer helt til meg.

Aldri fucke opp Jens Lapidus

Aldri fucke opp er en krimroman satt til Stockholm og til det kriminelle og mørke miljøet i Stockholm. Det er tre hovedpersoner og deres historie møtes etterhvert. Alle tre hovedpersonene lever liv langt over kanten av det lovlige. Det er et rått miljø og handling i boka. Hovedpersonene er skildret troverdig, og jeg må innrømme at jeg blir litt sjokkert over hvilken vending boka tar mot slutten! Hovedpersonene er fargerike, en kriminell, Mahmud al-Askori, en politimann, Thomas Andrén, og en leiesoldat, Niklas Brogren. En annerledes krimroman, litt råere enn de nordiske krimromanene som er sånn i vinden akkurat nå. Det ryktes at dette er første bok i en trilogi. Jeg kommer absolutt til å lese de neste to bøkene om ryktet stemmer!

La meg synge deg stille sanger Linda Olsson

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson har en tittel som får meg til å blir rolig, og akkurat rolig er historien også. Det er i et stille og rolig tempo hele handlingen utspiller seg, nemlig i en liten bygd i Sverige. To kvinner, to skjebner og kontakten disse to kvinnene får. Ja, det er litt av noen historier disse to kvinnene har hatt opplevd og har å dele. Det er en bok som får deg til å tenke, hvordan ender du opp der du er i livet ditt? Hva har dine valg å si for ditt liv? Det er en nydelig bok, og Olsson formidler stemningen i boka på en flott måte. Det er ikke noen gladbok, men en bok til ettertanke og jeg likte denne veldig godt. Boka er lettlest, og den første i år som jeg leste fra perm til perm i løpet av en dag.

Panserhjerte av Jo Nesbø

Jada, jeg er ikke så flink til å holde tritt med oppdateringene her mens jeg leser. Får oppdatere med de bøkene jeg leste ferdig i februar.

Panserhjerte av Jo Nesbø er den siste i Harry Hole-serien så langt. Jeg har hørt rykter om en ny bok til høsten, og det kommer til å gjøre denne høsten bedre, kjenner jeg. Panserhjerte har råere scener enn de tidligere bøkene om Harry Hole. Nesbø skriver fortsatt drivende bra, men denne boka hadde noen sånne vet-ikke-helt-om-jeg-tror-de-hadde-overlevd-scener. Jeg synes Nesbø kan klare seg uten sånne scener hvor det er tydelig at alle bad guys hadde dødd, mens helten selvfølgelig klarer seg. Han bør stole på at det han skriver er såpass fengende og interessant uten å nesten drepe helten. Jeg synes slike scener er negativt på historien, og lurer på om Nesbø har blitt påvirket av at bøkene er populære i USA. Det virker nemlig litt amerikansk action-aktig på meg. Det sagt, så må jeg si at jeg likte Panserhjerte. Det er en drivende god krimbok hvor jeg blir fanget av historien og saken. Jeg liker krimhelter som er forfalne, fordrukne og i dette tilfellet i en opiumsdopet helt. Det begynner å bli mange av dem, men Harry Hole er jo såpass innrøykt og forfallen at det kjennes naturlig ut;)

Shantaram

Shantaram seems to be a book of many discussions lately. I have friends who love it, and I have friends who really hate it. Different opinions about a book is not weird, but the arguments in different discussion just made me very curious about the book. It's brick size, but it doesn't scare me. I like bricks! When they're well written, that is.

Shantaram is written by Gregory David Roberts. He's an ex-prisoner who escaped from prison in Australia, the same as the main character in the novel. Roberts claims the facts of the book is mostly fictional. I think he puts a lot of his experiences in the novel, without having anything to back up that belief. But the way he describes the Indian environment, its people and the unwritten rules among people of different background in India, I think he has to have first hand knowledge. I liked the way the book was written, the language in the book force the story forward and the rich language gives real good feel for the busy street life in Mombai. I've never been there, but by reading about it in Shantaram I can almost smell the different spices, hear all the noices and feel the people yelling, talking, running around.

I love the way Lin, the main character, follows his gut even though the normal way to act is completely different. And I love the way his reactions gives him a completely different experiences than a normal tourist would have gotten. The way Lin just falls in love with the town, the people and the feel of India, falls in love with Karla and how he kind of tries to make up for his past failures which put him in jail. The novel is just catching and it doesn't feel like it was a brick when you're reading it. The story just captures the reader, at least me, and I just couldn't stop reading it. The story isn't easily forgotten, and I have to say the thing that I loved the most, was the friendship between Lin and Prabakan!

I have to say that I recommend this book. So far the best book I've read this year! And I've read some really good novels so far!

Innsirkling

Etter at mange anbefalte meg Innsirkling av Carl Frode Tiller, ga jeg etter for nysgjerrigheten og lånte boka på biblioteket. Boka er skrevet i form av brev og fra tre forskjellige personers synsvinkel. Alle tre personene skal prøve å gi informasjon til hovedpersonen som har mistet hukommelsen. Det interessante er at vi aldri møter hovedpersonen direkte, men kun gjennom de tre andre personenes øyne. Ved at disse tre personene forteller om sine inntrykk om hovedpersonen, får vi også innblikk i disse tre personene. Jeg synes denne måten å skrive en bok på er veldig interessant. Det er morsomt å lese om samme hendelser fra tre forskjellige synsvinkler. Jeg er veldig spent på hvordan bok nummer 2 er, og har allerede satt meg opp på venteliste på biblioteket. Jeg merker at jeg blir nysgjerrig på hovedpersonens syn på diverse hendelser, men etter hva jeg har lest, tror jeg ikke bok 2 gir meg det.

Jeg synes det er spennende hvor mye jeg som leser kan lese inn i personene som skriver og beskriver hovedpersonen. Det er noe med synsvinkler man ikke kan stole helt på.

Lucifers evangelium

Nok en Tom Egeland bok. Må innrømme at jeg fikk veldig sansen for hans måte å skrive krim på. Joda, det ligner litt på måten Dan Brown skriver. Jeg synes bare at Tom Egeland er mindre forutsigbar enn Dan Brown. Lucifers evangelium er spennende, godt skrevet og gir mersmak. Innrømmer at jeg likte Ulvenatt bedre, men jeg kommer nå absolutt til å lese flere bøker av Tom Egeland. Har allerede en liggende på vent!

Lucifers evangelium og måten handlingen bindes sammen i fortid og nåtid, minner meg litt om Kate Mosse, men Egeland gjør det i mindre grad enn Kate Mosse. Jeg har en forkjærlighet til historier som avdekkes parallelt og tvinnes inn i hverandre, og at historien er spennende er ikke negativt.

The Book Thief

I've finally came around to read The Book Thief by Markus Zusak. It's been in my book collection for about a year, but I started reading it during summer and it's not exactly a light holidayread. I'm glad I gave the book another chance. The idea of having a book with the view of Death is kind of disturbing, but fascinating. The way it's written reminds a bit of the storyteller voice in plays, and I like that. The book jumps back and forth in time to get the story to different people who comes Liezl's way in Himmelstrasse! The book doesn't take to the centre of action during World War II, but to this little street, Himmelstrasse. We get to know German's people struggle to survive during winter, lack of food, clothes and no money! The way Liezl is described and her foster parents, who we don't get much sympathy for at once, but when the story unfolds, they certainly got my sympathy. People in real life are often very complex and not just good or bad. I think Markus Zusak really managed to describe the diversity in people. He gives his characters depth, and that's one thing that drives this book forward, the interesting characters. This is absolutely a book I recommend you to read.

Buying Books

Very soon it's the big annual book sale here in Norway, so it's not the best idea to buy books now, but it's never a bad time to buy books, is there? I got a gift sertificate for Christmas, and instead of waiting for the book sale, I decided to use it now! None of the books I bought are up for sale anyway, and since I've already stated there's no bad time to buy books, I might end up buying books on the sale as well. I guess I need books since my goal for this year is to read 104 books, not that I don't have any books at home or I don't have at least 104 books I haven't read at home. But a home is not a home without books, isn't that right? I guess my home is a real home considering the number of books in my home!

The Postcard Killers

I've read books written by Liza Marklund earlier, but never any of James Patterson's books. Liza Marklund writes easy read crime books. Nothing wrong with it, but I tend to get a bit bored so I can't read many of them at a time. This book was in the same class as her earlier books. It's a good read when you don't want a book you have to think a lot about or challenges you to think. I like the idea of a book written through mail while the two writers sat in two different continents, that thought is awesome and shows me how far technology has developed. I love the idea of our world getting smaller and how easy it is to talk and work together across continents. Back to the book, it's about a killer or actually two killers who travels around killing couple while sending a journalist postcard about their killing. Nothing to new and original. I think the killers were a bit obvious and the characters of the killers didn't have enough depth to be revealed that early in the book. I didn't hate the book, I just know I'm not lining up in a queue to read James Patterson's novel.

The Little Prince

I'm probably one of the few who haven't read it. I've heard for as long as I can remember that The Little Prince was a book I just had to read! It took some time before I followed all the advice I got about reading it. Now that I have read it, I can't understand why I didn't read it before. It's such a lovely book! I love the way the book asks philosophical and existensial questions in a simple and easy way. The book has charm and is clearly a children's book written for adults! I want to read this one out loud for my daughter. The drawings in this book is charming and just strengthen the expression of the book.

Salvadoreña

Another book by Cecilia Samartin. She's been called the new Isabella Allende, but to be honest I don't think Isabella Allende needs that comparison. I think Isabella Allende is a whole other league than Cecilia Samartin, and the two of them can't be compared.

Salvadoreña starts out quite brutal, with Ana surviving an attack in her hometown in El Salvador because her mother hides her. She later escapes with Sister Josepha to USA and starts as a nanny for a rich family, Trellis and here the real story starts. I have to say I'm already going to break my promise about no spoilers, so if you haven't read the book and want to read it, DON'T READ FURTHER.




The totally innocent Ana and her admiring Mr. Trellis or Adam, is from the start quite transparent. The reader has a pretty good idea where this relationships goes right from the start. It just takes so damn long before that happens, and it really doesn't get to the point where the relationship is a story. The story is really how Ana can stay with this family as a nanna for so many years. We don't get any other picture of Ana than her being a nanna who's fallen in love with the father and love the kids. The character of Ana, which starts out quite promising, turns into a 2 dimensional and flat characther. We only see the nanna and her naive way of looking a life. I don't really believe it, how to stay out of everything that happens in the world for so many years, and only stay in tune of the family? I get that she's in love, but it just isn't that believable to me! I think this book started out promising, but the ending didn't keep Ana alive and trustworthy. To me it was the worst book by Cecilia Samartin so far, since I haven't read them all, and I'm not sure I'm going to either.

Ulvenatt

Ulvenatt er min første roman av Tom Egeland. Tom Egeland er en forfatter jeg har hørt mye om, men aldri lest noe av tidligere uvisst av hvilke årsaker. Tror egentlig det er litt tilfeldigheter og at jeg da jeg hørte om Tom Egeland, leste ganske lite og valgte forfattere og bøker jeg var sikker på at skulle være gode. Nå etter å ha lest Ulvenatt kan jeg si at det ikke blir siste bok av Tom Egeland. Dette var god krim og spennende skrevet! Gisseldrama i norsk tv-studio med deltakere i et debattprogram som gisler og tsjetsjenske terrorister! Mye spenning og mye som skjer både utenfor studioet med politiaksjoner og forhandlinger og inni studio. Mens jeg søkte etter bilde av boka, fant jeg jammen meg ut at boka er filmatisert også og dermed fant jeg ut hvor ute av det jeg er i forhold til norske nyere filmer også. En ting er nå sikkert og det er at jeg kommer til å leie eller kjøpe Ulvenatt. Siden boka følger gisseldramaet omtrent minutt for minutt i boka, regner jeg med at filmen er en ordentlig actionfilm. Jeg fant også ut at Kristin Bye og Gunnar Borg opptrer i flere av Egeland sine bøker. Må ut og låne flere bøker av Egeland, for dette var god spenning! Måten han skriver på minner meg på en litt mer lettlest utgave av Henning Mankell, og jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Kristin Bye og Gunnar Borg som hovedpersoner er også interessant, men Gunnar Borg fikk en ganske liten rolle, men viktig, i Ulvenatt. Regner med at han er mer fremtredende i andre bøker. Kristin Bye trådde ikke like tydelig fram som en hovedperson som andre krimhovedpersoner, men jeg må lese flere bøker for å gjøre meg en bedre mening. Det kan også hende at jeg synes Kristin Bye ikke var en klar hovedperson, siden jeg ikke visste at hun var med i flere av Egeland sine bøker. Samtidig dreide plottet seg om hennes research, og hennes mindre fremtredende rolle kan ha noe med at hun hele romanen var gissel i et lite tv-studio. Alt i alt, ga det mersmak.

Små sitroner gule

Små sitroner gule av Kajsa Ingemarsson ble anbefalt meg av en venninne! Den starter med at hovedpersonen, Agnes får livet endret, kjæresten slår opp og hun får sparken fra jobben. Selv om starten er noe som kunne gitt en litt deprimerende bok, er dette en positiv bok med en lett tone. Egentlig minner det meg litt om Mariah Keyes og den type glad-dame-romaner, hvor hovedpersonen finner ut av å stå på egne bein og ikke være avhengig av menn, litt Bridget Jones-light. Ikke noe i veien med sånne bøker. Alt til sin tid. Jeg plukket ikke denne boken for å få en dype leseopplevelse, men for å lese noe som fikk meg i godt humør og til det er denne boka helt riktig. Antallet chicklit-bøker jeg kan lese er begrenset, men denne var ganske velskrevet. Selve handlingen er ganske forutsigbar, men med denne sjangeren trenger i alle fall ikke jeg de største overraskelsene for å bli underholdt! Det er måten handlingen blir presentert på og pakket inn, som er viktigst. Jeg koste meg og kan trygt anbefale boka til de som trenger noe lett og underholdende å lese. Nå vet jeg ikke helt hvordan det er å låne et bilde, men dette bildet er nå lånt fra Gyldendal norsk forlag.

Løp hare løp

Jeg har lest flere ungdomsbøker av Harald Rosenløw Eeg og sett et par av filmene han har skrevet manus til, og jeg har likt det jeg har lest og sett. Han har en god måte å skrive på og miljøet han har plassert handlingen i Løp hare løp, er beskrevet levende og en som vokste opp på 80-tallet sitter ufrivillig å humrer av gjenkjennelsen av hullete bukser, Steffen Tangstad, Bill Cosby og alt det andre 80-tallet sto for! Jeg merker at jeg blir litt distrahert fra selve handlingen siden 80-tallet kommer nær igjen og jeg mimrer om hva jeg drev med. Bror, hovedpersonen i boka, får livet sitt forandret ved at moren får kreft, jenta han er forelsket i forsvinner og han slutter å løpe. Boka fenger, og jeg er litt usikker påom det er fordi handlingen er lagt til et miljø jeg kan kjenne meg igjen i eller om det er fordi Eeg skriver så fengende. Jeg tror det er en blanding av begge! Samtidig må jeg si at jeg synes boka minner om mange andre norske bøker jeg har lest tidligere om oppvekst i Norge på 80-tallet, bl.a. av Lars Saaby Christensen og Tore Renberg! Lettlest bok, men ikke så dyp som jeg innbiller meg at Eeg kanskje ville at boka skulle være!

Can Books Protect You?

I always knew books were important, but I never thought books could save your life, of not. Not literary anyway. This video proves me kind of wrong, but since I'm a weird person with really weird and nerdy habits, the thing that worried me and what I thought after watching this video, was not the bullets, but the poor books. They ruin the books! Good books, new books, readable books, and yes, I have to admit, it kind of hurts a bit when people destroy books even though it was to prove a point. I know I'm weird.

Enjoy, here it is!

Percy Jackson, The Lightning Thief

I watched the movie last year, and I wasn't impressed. Now I've read the book, Percy Jackson - The Lightning Thief by Rick Riordan, and I'm still not impressed. I guess some of it has to do with age. The book is really meant to a different audience than I am, read; younger. I was frankly a bit bored while reading the book, and I shouldn't be since it's supposed to be a thriller. But I can understand why young readers will enjoy this book. It's about a "normal" boy who discovers he's not that normal after all. Heard it before you say? The way Rick Riordan actually mixes old Greek myths into the story is quite good, and I like the way he uses the myths. I just never thought it as well written as Harry Potter or other fantasy-series I've read. I'm not a big fantasy reader, but I read some and this just never spoke to me. Percy Jackson's stepfather is too much and I think the thought of that many half gods is a bit too much as well. Not sure if I can manage to finish the other two books I've got about Percy Jackson. I'll have to see about that.

The Angel's Game

Last year I read The Shadow of the Wind and that was one great book. Great book, and I just loved the environment the story took place. Before Christmas a friend of mine gave me The Angel's Game. I didn't have time to read it before Christmas, but now I've read it and it's so great! This is a really well written book. I love the main character, the way he discovers his talent for writing and the way life and destiny takes him. I'm not going to reveal anything, but I love the thought of the bookstore and the Cemetery of the Forgotten books. The thought of books chosing its read and not the other way around appeals to me! I love the smell of books, old books with old, great stories, and I just dream away about the forgotten books. The characters Zafón uses are so colorful and well written, villains and good guys. I love the irony of writers writing books for selling but under another name. I love the love story and the way in unravels mysteries and challenges for the main character. Yet another time Carlos Ruiz Zafón has manage to write such a compelling story. This was the book I couldn't put down. I just couldn't stop reading. I hope Carlos Ruiz Zafón keeps writing novels like this!

Free Fall

I read a lot of books for kids and youth due to my work as a teacher. Last year I started on the Tunnels series by Roderick Gordon and Brian Williams. I liked it a lot. I didn't have the time to read book number three, so I read Free Fall this year. It's actually the weekest of the three books I've read so far, I think. I didn't like the plot around Rebecca that much, I didn't find it that believable. I won't say what, since I'm trying not to do spoilers in this blog. I still enjoyed it, and I'm going to read Closer as soon as I can get a hold of a copy! I'm too into this series and the underworld to let it go. I have to know what happens next, and Will Burrows is a character I like! I think these books will be well received by the audience it's meant to as well. They'll probably end up as movies as well.

On the Road

Not only have I challenged myself to read 104 books in 52 weeks, but part of the challenge is to read some of the books listed by The Telegraph among many. In other words, I'm trying to update my knowledge about the classic novels as well as the new books. I've had On the Road by Jack Kerouac in my book shelf a long time. Actually it's been in my book shelf so long the pages are kind of yellow instead of white. I don't even remember when I bought it, which is not a good sign. Well, I knew I tried to read it once before, but this time I was really determined to finish it.

I didn't have to be that determined. I don't know what stopped me the last time I tried, but I enjoyed the book. I liked the way the main character just longs for the road, to travel and I loved the way travelling was a completely different experience than it is now. The book has charm, and I can't believe it's not a movie yet, but it's coming. Hopefully the movie have kept the mood in the book, like always on the way to something or from something! This book I recommend you to read.

The Lost Symbol by Dan Brown

Last year I joined a group and challenged myself to read 52 books in 52 weeks. Since children took a big part of my life I really haven't been reading a lot. Life before children was a whole different matter. I read a lot, actually more than a lot! I was practically a reading machine;) LOL Well, children changed that. Unfortunately it didn't change my shopping habits as drastically as my reading habits. Some 8 years later I find myself in a house full of books I've bought, I want to read them and I think they are good books, but I just haven't gotten around to read them. So last year I thought it was time to get back to the books. I finished more than 52 books last year. But most importantly I actually found my reading spirit again. I'm always an optimist and since I did so well last year, I'm aiming for 104 books in 52 weeks this year! Yeah, I know it might be a bit too optimistic, but I never liked goals I knew I could reach. I love a good challenge.

I've started this year well and the first book I read was The Lost Symbol by Dan Brown. I've read all of his books, and I have to say I didn't find this as well written as the others. I loved Angels and Demons. I also enjoyed The DaVinci Code, but The Lost Symbol was a lot of the same. Since I've read him before I could almost know for certain what was coming next in the book. Not that the intrigue and the "facts" about the Mason and every thing hidden underneath the White House wasn't interesting to read about, but I had a feeling I've read it before. He uses the same pattern in his other books, and even though it's fascinating to reveal hidden symbols and solve riddles, it can be too much. At least to me! Not the best book to start 2011 with.